Krempatron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En krempatron.

En krempatron er en type engangs gasspartron fylt med dinitrogendioksid (N2O, også kalt «lystgass» eller «lattergass») brukt til å lage pisket krem med en kremsifon. Tuten er forseglet med en folie som brytes når patronen monteres for første gangs bruk.

Utforming[rediger | rediger kilde]

En boks med krempatroner.

Sylinderne lengde på 6.3 cm, storediameter på 1,8 cm, med avrunding i den ene enden og en smal tut i den andre enden. Veggene har en tykkelse på omtrent 2 mm, hvilket er nok til å tåle trykkforskjellen på grunn av gassen inni. Det indre volumet er 10 cm3, og de fleste merkene inneholder 8 gram N2O under trykk.

En full krempatron avgir et trykk på cirka 2 bar og leverer 3,24 liter lystgass.[trenger referanse]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Krempatroner er egnet til kremsifoner som skal brukes i lavt volum, som for eksempel hjemme, på små restauranter eller kaffebarer, hvor produksjonsvolumet er mindre enn 10 liter per time. Til kommersiell bruk med svært høyt volum er det bedre egnet å ha et trykkregulert tanksystem med større beholdere.

Krempatroner brukes også som oksidasjonsmiddel i modellraketter.

Lystgass brukes også som rusmiddel, og gir en dissosiativt rus.[1] Lystgass kan være vanedannende og avhengighet kan forekomme, men det er lav risiko for dette.[2][1] Mulige korttidseffekter er kveling, og mulige langtidseffekter er blodmangel, hjerneskader og nerveskader.[3] I 2018 innførte noen norske butikkjeder 20-års aldersgrense for salg av krempatroner.[4] I 2020 ble det innført 18-års aldersgrense for kjøp av krempatroner i Danmark.[5]


Resirkulering[rediger | rediger kilde]

Brukte patroner sorteres som metallavfall. Ettersom patronene er laget av presset stål kan de resirkuleres nesten uten tap av kvalitet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Lystgass». rusopplysningen.no. Besøkt 9. september 2022. 
  2. ^ Xiang, Yuanyuan; Li, Lei; Ma, Xiaotong; Li, Shan; Xue, Yuan; Yan, Peng; Chen, Meijie; Wu, Junwei (1. juni 2021). «Recreational Nitrous Oxide Abuse: Prevalence, Neurotoxicity, and Treatment». Neurotoxicity Research. 3 (engelsk). 39: 975–985. ISSN 1476-3524. doi:10.1007/s12640-021-00352-y. Besøkt 9. september 2022. 
  3. ^ Sonne, Frederik Guy Hoff (25. januar 2020). «Er lystgass farlig, og hva gjør det med kroppen?». forskning.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  4. ^ Johansen, Jørn Inge (6. november 2018). «Ungdommer ruser seg på krempatroner – kan være dødelig». NRK. Besøkt 3. august 2021. 
  5. ^ «Danskene setter 18-årsgrense på lystgass neste uke. – Ikke noe leketøy for barn, sier professor.». www.aftenposten.no. Besøkt 3. august 2021.