Dieudonné Nzapalainga
| Dieudonné Nzapalainga | |||
|---|---|---|---|
_VOA.jpg) | |||
| Født | 14. mars 1967[1] (57 år)Mbomou[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1998–), katolsk biskop (2012–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Den sentralafrikanske republikk | ||
| Utmerkelser | Aachen peace prize (2015) Four Freedoms Award - Freedom of Worship | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Dieudonné Nzapalainga CSSp (født 14. mars 1967 i Mbomou i Den sentralafrikanske republikk republikken Kongo) er en sentralafrikansk ordensgeistlig prelat, katolsk erkebiskop av Bangui og kardinal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Nzapalainga vokste opp i fattige kår. Faren hans var analfabet. Etter å ha møtt den nederlandske ordenpresten Leon van den Wildenberg, begynte han på Saint Louis gutteseminar i Bangassou. Han finansierte studiene med vikariat som kokk og mekaniker.[3] Deretter studerte han filosofi ved Saints Apôtres-seminaret i Otélé og katolsk teologi ved spiritanernes seminar i Libreville i Gabon.
Den 8. september 1993 trådte Nzapalainga inn i spiritanerordenen og avla midlertidige ordensløfter. Han avla sine endelige løfter den 6. september 1997.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 9. august 1998 ble Dieudonné Nzapalainga presteviet.
Nzapalainga tok lisensiat i katolsk teologi ved Centre Sèvres i Frankrike. Fra 1998 til 2005 var han kapellan ved Fondation d'Auteuil og sokneprest i sognet Saint Jerôme i Marseille.
I 2005 ble Dieudonné Nzapalainga regionalsuperior for spiritanerne i Den sentralafrikanske republikk og sogneprest i Bangui. Fra 2008 til 2009 var han også president for Konferansen for ordenssuperiorer i Den sentralafrikanske republikk.
Dieudonné Nzapalainga ble utnevnt til apostolisk administrator av Bangui 26. mai 2009, etter at erkebiskop Paulin Pomodimo trakk seg.
Erkebiskop av Bangui[rediger | rediger kilde]
Den 14. mai 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Bangui.[4] Prefekten for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kardinal Fernando Filoni, ordinerte ham til biskop den 22. juli samme år; medkonsekratorer var den apostoliske nuntius til Den sentralafrikanske republikk, erkebiskop Jude Thaddeus Okolo, og biskopen av Bambari, Edouard Mathos. Innsettelsen i embedet fant sted den 29. juli 2012.
Den 13. september 2014 utnevnte pave Frans ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering.[5]
Den 1. september 2015 mottok han Aachen-fredsprisen sammen med imamen Oumar Kobine Layama for deres forpliktelse til å prøve å løse den væpnede konflikten i Den sentralafrikanske republikk fredelig og deres innsats for å fremme forståelse mellom religioner. Erkebiskopen ga imamen og ytterligere 10.000 flyktninger asyl på kirkelig grunn da det stod på særlig ille. Begge forhandlet ofte personlig med opprørere og oppnådder løslatelse av gisler, uavhengig av deres religiøse tilhørighet.[6] Ved starten av konflikten i 2013 ble erkebiskop Nzapalainga selv satt i fare ved flere anledninger.[3]
I april 2016 ble han hedret med Four Freedoms Award i kategorien religionsfrihet i Middelburg i Nederland.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I konsistoriet den 19. november 2016 innlemmet pave Frans ham i kardinalkollegiet som kardinalprest med titulærkirken Sant'Andrea della Valle.[7] Den 18. desember samme år tok han besittelse av sin titulære kirke. Han ble den første kardinal fra Den sentralafrikanske republikk. I tillegg var han den yngste kardinal i verden.
Den 8. juli 2020 utnevnte pave Frans ham til medlem av Det pavelige råd for interreligiøs dialog.[8]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Fernando Filoni (1946- ) *2001
- Kardinal Dieudonné Nzapalainga (1967- ) *2012[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID nzap[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Dieudonne Nzapalainga - Der Kampf eines Kardinals um Frieden: "Heute ist dein Tag der Befreiung!"». Domradio. 10. juni 2020. Besøkt 20. november 2022.
- ^ «Nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Bangui (Repubblica Centroafricana)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 12. mai 2012. Besøkt 11. oktober 2016.
- ^ «Nomina di Membri e Consultori della Congregazione per l’Evangelizzazione dei Popoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. september 2014. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ «Erzbischof Dieudonné Nzapalainga und Imam Oumar Kobine Layama (Zentralafrikanische Republik)». Aachener Friedenspreis e.V. 2016. Besøkt 7. april 2018.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli o Diaconie». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. november 2016. Besøkt 19. november 2016.
- ^ «Nomina di Membri del Pontificio Consiglio per il Dialogo Interreligioso». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. juli 2020. Besøkt 8. juli 2020.
- ^ catholic-hierarchy.org nzap, lest 7. januar 2023