Diarmuid Martin
| Diarmuid Martin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1945[1] (79 år)Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1969–), katolsk biskop (1999–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College Dublin Marian College, Dublin | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
Diarmuid Martin (født 8. april 1945 i Dublin i Irland) er en irsk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Dublin og primas for den katolske kirke i hele Irland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert filosofi og teologi i Dublin, ble Diarmuid Martin ordinert til prest for erkebispedømmet i Dublin den 25. mai 1969. Deretter fortsatte han studiene i moralteologi ved Angelicum i Roma, hvorpå han i 1976 gikk inn i Den hellige stols tjeneste som medarbeider i Det pavelige råd for familien.
I 1986 ble Martin utnevnt til visepresident og i 1994 til generalsekretær for Det pavelige råd for rettferdighet og fred.
Kuriebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 5. desember 1998 ble han utnevnt til titulærbiskop av Glenndálocha. Pave Johannes Paul II bispeviet ham personlig den 6. januar 1999 i Peterskirken.
Den 17. januar 2001 ble han utnevnt til titulærerkebiskop pro hac vice og fast representant for Den hellige stol ved FN i Genève og til Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 3. mai 2003 utnevnte pave Johannes Paul II ham til koadjutor til erkebiskopen av Dublin. Innsettelsen i embedet fant sted den 30. august 2003. Med kardinal Desmond Connells fratreden den 26. april 2004, etterfulgte han ham som erkebiskop av Dublin og dermed primas av Irland.
I februar 2014 uttalte han seg imot ekteskap mellom personer av samme kjønn, som det skulle stemmes over i en folkeavstemning i 2015 i Irland. I denne sammenheng understreket han imidlertid at mennesker som ikke behandler homofile med kjærlighet krenker Gud, og at deres fremferd dermed er gudsfiendtlig.[2] Erkebiskop Martin fremholdt også at katolikker ikke trenger å adlyde statens lover dersom de strider mot troen.[3]
Den 13. juli 2016 ble han også medlem av kommunikasjonssekretariatet i den romerske kurie.
Den 29. desember 2020 aksepterte pave Frans hans aldersrelaterte avskjedsøknad[4]; hans etterfølger ble Dermot Pius Farrell.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Diarmuid Martin (1945-) *2003[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1945[Hentet fra Wikidata]
- ^ Advocate.com:Stop Homophobia in the church
- ^ https://www.irishtimes.com/news/social-affairs/religion-and-beliefs/catholics-need-not-obey-laws-contrary-to-faith-archbishop-says-1.3726400
- ^ «Rinuncia e nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Dublin (Irlanda)». Tägliches Bulletin. Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. desember 2020. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ catholic-hierarchy.org martind, lest 5. juni 2022