Diana Dors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Diana Dors
Diana Dors in I Married a Woman trailer.jpg
Født 23. oktober 1931
Swindon
Død 4. mai 1984
Windsor
Ektefelle Alan Lake, Richard Dawson
Barn Mark Dawson
Utdannet ved London Academy of Music and Dramatic Art
Nasjonalitet Storbritannia
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Diana Dors i filmen The Unholy Wife (1957)

Diana Dors (født 23. oktober 1931, død 4. mai 1984) var en engelsk skuespillerinne, født Diana Mary Fluck i Swindon i Wiltshire. Hun ble betraktet som tilsvarende de blonde sexsymbolene i Hollywood, og beskrev seg selv som «Det eneste sexsymbol som Storbritannia har framskaffet siden lady Godiva».[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Da Dors var 16 år gammel signerte hun en kontrakt med underholdningsbedriften Rank Organisation. Hun hadde sitt store gjennombrudd som skuespiller i 1949 med filmen Diamond City, en kommersielt mislykket film om en by i Sør-Afrika på 1870-tallet. Under produksjonen av denne filmen hadde Dors et forhold til forretningsmannen Michael Caborn-Waterfield som var sønn av en greve. Hun ble valgt av Theatre World Magazine som «Årets skuespillerinne». Senere fikk hun flere amerikanske filmer distribuert under artist-navnet Diana d'Or for å unngå dårlig publisitet under sitt eget navn.

Hun endret sitt scenenavn til Diana Dors som var pikenavnet til hennes bestemor.[3] Dors kommenterte senere humoristisk om endringen: [1]

Sitat De ba meg endre navnet. Jeg antar at de var redd for at om mitt virkelige navn Diana Fluck var oppe med lysbokstaver og en av bokstavene gikk ut...[4] Sitat

Hun fødte sitt første barn i februar 1960. Mellom 1978 og 1984 utga Dors fire biografiske bøker under eget navn. Hun gjennomgikk cellegift-behandling mot kreft tidlig på 1980-tallet. Dors var en nær venn av Ruth Ellis, den siste kvinnen som ble hengt i Storbritannia, De ble venner etter at Ellis hadde en liten rolle i filmen Lady Godiva Rides Again, fire år før hun ble henrettet av bøddelen Albert Pierrepoint.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Dors etterlot et merke og ble et popikon i populærkulturen: Framstillingen av 1950-tallets blonde sexsymbol ble popularisert av Dors, og i USA ble skuespillerne kjent som de «Three 'Ms'»: Jayne Mansfield, Mamie Van Doren og Marilyn Monroe.

Hennes ubeleilige død ble referert til i sangen «Good Day» (1984) på albumet Word of Mouth av The Kinks. Den hadde følgende tekstlinje: [5]

Sitat The headlines say that Diana is dead / She couldn't act much, but she put on a show / She always smiled, even when she felt low / I used to fancy her a long time ago Sitat

Et tiår før Diana Dors' død ble nevnt i sangen «It's Too Late» av The New York Dolls på deres album Too Much, Too Soon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bret, David (29. oktober 2010): Diana Dors: Hurricane In Mink.
  2. ^ Norman, Neil (29. oktober 2010): «Men who destroyed Diana Dors», Express.co.uk
  3. ^ Diana Dors, The Official Archive and Website
  4. ^ Den bekymringsfull bokstaven var således ‘l’
  5. ^ Kitts, Thomas M.; Davies, Ray (2008): Not Like Everybody Else, Routledge. ISBN 0-415-97768-1. s. 212

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]