Denis Pack

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denis Pack
Sir Denis Pack.jpg
Født1772
Død1823
Utdannet ved Kilkenny College
Beskjeftigelse Militær

Denis Pack (født 1772?, død 24. juli 1823) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under revolusjonskrigene, napoleonskrigene og i slaget ved Waterloo.

Bakgrunn og tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Han nedstammet fra Christopher Packe, Lord Mayor of London, hvis yngste sønn, Simon, slo seg ned i Westmeath, Irland. Denis Pack ble født rundt 1772, han var sønn av Thomas Pack, dekanus i Kilkenny, og barnebarn av Thomas Pack fra Ballinakill, Queen's County. Den 30. november 1791 ble han utnevnt til kornett i The 14th Regiment of (Light) Dragoons og tjenestegjorde med en skvadron fra det regimentet, det dannet en fortropp av generalmajor Francis Rawdon-Hastings (lord Moira) styrke i Flandern i 1794. Pack meldte seg frivillig til å bringe en viktig melding inn til Nieuwpoort og hadde store problemer med å unnslippe da de franske styrkene inntok stedet. Han var deretter virksom ved Boxtel og i retretten til Bremen samme vinter. Etter retretten ble The 14th squadron overført til The 8th (The King's Royal Irish) Regiment of (Light) Dragoons som det tidligere hadde vært underlagt.

Banner tilhørende 1st Battalion, 71st Regiment of Foot erobret av spanske styrker under kampene ved den britiske invasjonen av Rio de la Plata

Tilbake i England mottok Pack utnevnelse til løytnant den 12. mars 1795 og hadde kommando over en mindre gruppe dragoner i ekspedisjonen til halvøya Quiberon sommeren 1995 (den engelskstøttede rojalistinvasjonen av Frankrike) og tjenestegjorde noen måneder som feltoffiser på Isle Dieu. Den 27. februar 1796 ble han tildelt en tropp i The 5th Regiment of Dragoon Guards og tjenestegjorde med det regimentet i Irland i 1798. Han ledet en vellykket aksjon mot en gruppe opprørere nær Prosperous, Kildare, hvor opprørerne mistet tyve mann og åtte hester. Han hadde kommando over eskorten som fulgte general Jean Joseph Amable Humbert og andre franske offiserer fra den franske invasjonsstyrken til Dublin etter de hadde overgitt seg ved Ballinamuck i etterkant av det irske opprøret. Han ble forfremmet til major i The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards fra 25. august 1798 og den 6. desember 1800 ble han utnevnt til oberstløytnant i regimentet The 71st Highlanders. Han hadde kommando over 71st Highlanders ved gjenerobringen av Kapp det gode håp i 1806, hvor han ble såret ved landingen i Lospard's Bay og i Sør-Amerika i 1806–1807, ved den britiske invasjonen av Rio de la Plata, hvor han ble tatt til fange, men klarte å rømme. Han ledet deretter arméens lette tropper i suksessfulle trefninger med fienden og deltok i generalløytnant John Whitelockes mislykkede angrep på Buenos Aires i juli 1807, hvor han igjen ble såret.

Portugal og Spania[rediger | rediger kilde]

I 1808 hadde han kommando over regimentet under felttoget i Portugal og ledet det i slagene om Roliça (17. august) og Vimeiro (21. august), og under retretten til og slaget ved La Coruña 16. januar 1809. Under ekspedisjonen til Walcheren andre halvår 1809 utmerket han seg ved å lede sitt regiment i stormingen av et fiendtlig batteri under beleiringen av Flushing. Den 25. juli 1810 ble han utnevnt til aide-de-camp for kong Georg III av Storbritannia, med grad av oberst.[1] Denis Pack ble utnevnt, med lokal grad, til en portugisisk brigade under general William Beresford og ledet den i slaget ved Bussaco i september 1810 og blokaden av Almeida i mai 1811. Da den franske garnisonen unnslapp forfulgte Pack dem til Barba del Puerco og deretter, på ordre fra generalløytnant Brent Spencer, sprengte han forsvarsverkene ved Almeida.

Ved erobringen av Ciudad Rodrigo i januar 1812 ble Pack, som da hadde blitt utnevnt til brigadegeneral, sendt med sin portugisiske brigade for så gjøre et avledende angrep som underveis ble endret til et virkelig angrep. Han utmerket seg i slaget om Salamanca 22. juli 1812 og fikk hedrende omtale for sin innsats i felttoget mot Burgos. Denis Pack ble utnevnt til generalmajor 4. juni 1813, deltok med sin brigade i slaget ved Vitoria 21. juni 1813 og ble såret i slaget ved Sorauren mens han hadde midlertidig kommando over 6. divisjon under felttoget i Pyreneene månedsskiftet juli-august 1813. Han hadde kommando over en divisjon i slagene ved Nivelle (10. november 1813), Nive (9-13. desember 1813), Orthez (27. februar 1814), og Toulouse (10. april 1814), hvor han ble såret og fikk hedrende omtale. For tjenesten under felttogene i Portugal og Spania, hvor han ble såret åtte ganger, ble han tildelt the Peninsular gold cross and seven clasps. Han ble lovet en brigade i ekspedisjonen til Amerika, men ble i stedet utnevnt til å ta kommando ved Ramsgate. Han ble kommandørridder (KCB) av Order of the Bath den 2. januar 1815.

Under felttoget i Belgia etter Napoléon Bonaparte hadde rømt fra Elba kommanderte Denis Pack 9th Brigade fra generalløytnant Thomas Pictons divisjon i slaget ved Quatre Bras og i slaget ved Waterloo, hvor han igjen ble såret. Dette var hans siste tjeneste i utlandet. Han ble utnevnt til Colonel of the Regiment for The York Chasseurs i 1816, lieutenant-governor i Plymouth 12. august 1819, og Colonel of the Regiment for 84th (York and Lancaster) Regiment of Foot 9. september 1822. Han døde i Lord Beresfords hus i Upper Wimpole Street, London, 24. juli 1823. I 1828 fikk hans enke reist et monument over han, som ble overgått ved en marmorstatue av Francis Leggatt Chantrey, i St Canice's Cathedral, Kilkenny, hvor hans far hadde vært dekanus.

Familie[rediger | rediger kilde]

Denis Pack giftet seg 10. juli 1816 med lady Elizabeth Louisa Beresford, fjerde datter av the second Earl of Waterford. Etter hans død giftet hun seg i 1831 med generalløytnant Thomas Reynell, han hadde vært en av Denis Packs majorer i regimentet 71st highlanders, og han døde i 1848. Hun døde 6. januar 1856.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The London Gazette, 24. juli 1810, s. 1096

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]