Den ukrainsk-ortodokse diasporakirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den ukrainsk-ortodokse diasporakirke
HovedgrenDen ortodokse kirke i Konstantinopel
Nettstedwww.uaoc-diaspora.com

Den ukrainsk-ortodokse diasporakirke eller den ukrainsk-ortodokse kirke i Vest-Europa og Australia er en autonom ortodoks kirke i Vest-Europa, Australia og New Zealand, som er under den økumeniske patriarkens overhøyhet. Kirka består av to eparkier (bispedømmer) og omfatter en stor del av den ukrainske diasporaen utenfor Amerika.

Siden 1972 har det vært metropolittene av den ukrainsk-ortodokse kirke i USA som samtidig har fungert som primaser av den ukrainsk-ortodokse diasporakirke, selv om disse har sitt sete i USA. Kirkas egentlige biskoper har setet i Europa. For tida har kirka bare én biskop, Ioan Derewianka, med sete i Genk (Belgia). Han er siden 1998 erkeepark av London og Vest-Europa og siden 2000 også erkeepark av Australia og New Zealand, dvs. han innehar kirkas to bispetitler i personalunion. Kirka har ti menigheter i Australia, åtte i Storbritannia, åtte i Tyskland, to i Belgia, to i Frankrike og én i New Zealand.

Kirka ble grunnlagt etter andre verdenskrig av biskoper i den ukrainske autokefale ortodokse kirke, som hadde måttet forlate Sovjetunionen og fått asyl i Vest-Tyskland. Herfra spredte den ukrainske diasporaen seg etter hvert til andre verdensdeler. I USA og Canada ble det bygd opp egne diasporakirker (den ukrainsk-ortodokse kirke i Canada og den ukrainsk-ortodokse kirke i USA). Den ukrainsk-ortodokse diasporakirke bestod i starten av to bispedømmer, et eparki for Tyskland (leda av Nikanor Abromovytsj) og et for Frankrike, Storbritannia og Australia (leda av Polikarp Sikorskyj). Bispedømmenes avgrensning har blitt endra noe i løpet av tida. I 1995 tok den økumeniske patriark Bartholomeos I kirka under sin overhøyhet, slik at den nå er i kommunion med de øvrige ortodokse kirkene.

Kirka omtaler seg delvis fremdeles selv som den ukrainske autokefale ortodokse diasporakirke. Gjennom å akseptere den økumeniske patriarkens overhøyhet, har den derimot – i hvert fall midlertidig – gitt avkall på sitt krav om autokefali.

Primaser[rediger | rediger kilde]

  • Polikarp Sikorskyj (1945–1953; bispesete først i Hannover, så ved Paris)
  • Nikanor Abramovytsj (1953–1969; Karlsruhe)
  • Mstyslav Skrypnyk (1969–1993; South Bound Brook, USA)
  • Konstantin Bahan (1994–2012; South Bound Brook, USA)
  • Antonij Sjtsjarba (2013–d.d.; South Bound Brook, USA)

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]