Den prøyssiske østbane er en jernbanestrekning som ble bygd av den prøyssiske staten for å skaffe en jerbaneforbindelse mellom Berlin og de østlige provinsene Brandenburg, Pommern, Posen, Vestpreussen og Østpreussen. Den 740 km lange forbindelsen fra Berlin via Königsberg til Eydtkuhnen ved grensen mot Russland var hovedstrekningen. Sammen med forskjellige gren- og parallellstrekninger hadde «Østbanen» i mars 1880 et linjenett på 2210 km og var dermed en av de viktigste delene av den prøyssiske statsjernbanen.
Jernbanestrekningen ble bygd i flere etapper, den sto ferdig 1. oktober 1867 da den siste delstrekningen, Oderlandbahn, mellom den gamle Berlin Ostbahnhof og Strausberg ble åpnet. 1882 ble endestasjonen flyttet til Schlesische Bahnhof. I 1937 hadde linjenettet vokst til 4176 km. 22. januar 1945 kjørte det siste toget fra Königsberg til Berlin, siden har det aldri mer vært gjennomgangstrafikk på strekningen.
I dag ender fjernbanen ved Warschauer Straße driftsstasjon, Lichtenberg stasjon er endestasjon for persontrafikk, bortsett fra S-Bahn. Når ombyggingen av Ostkreuz stasjon er ferdig i 2016 vil denne bli endestasjon. Det finnes ingen direkte fjernbaneforbindelse mellom Ostbahnhof og Lichtenberg.
Utbyggingen av egne spor for forstadsbanen skjedde i flere etapper etter at Ringbanen ble åpnet i 1871. Elektrifiseringen av denne ble tatt i bruk 6. november 1928, og 15. desember 1930 ble forstadsbanen, som da hadde fått betegnelsen S-Bahn, forlenget til Mahlsdorf. Under krigen ble strekningen bygd videre fordi nasjonalsosialistene anså den som viktig, 1944 var den ferdig til Strausberg. Den var enda ikke elektrifisert og ble betjent med damplokomotiver, elektrisk drift på hele strekningen kunne tas i bruk 1948.