Hopp til innhold

Den meksikansk-amerikanske krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den mexicansk-amerikanske krig»)
Den meksikansk-amerikanske krigen
Dato13. mai 1846
2. februar 1848
StedTexas, New Mexico, California, det nordlige, sentrale og østlige Mexico, Mexico by
ResultatSeier til USA;
Freden i Guadalupe Hidalgo
Meksikanske landavståelser til USA
Stridende parter
USAs flagg USAMexicos flagg Mexico
Kommandanter og ledere
James K. Polk
Zachary Taylor
Winfield Scott
Stephen W. Kearny
Antonio López de Santa Anna
Mariano Arista
Pedro de Ampudia
José Mariá Flores
Styrker
1846: 8613
1848: 32 000 soldater, 59 000 militsstyrker
ca. 34 000-60 000 soldater
Tap
13 283 (1733 drept i strid)ca. 16 000 soldater

Den meksikansk-amerikanske krigen 18461848 er i USA kjent som «the Mexican War» (den meksikanske krigen) og i Mexico som «La invasión estadounidense» (bokstavelig «de forente staters invasjon»), «La intervención norteamericana» («den nordamerikanske intervensjonen»), eller «La guerra del 47» («'47-krigen»).

Krigen hadde sine opphav i spenningen mellom de spansktalende og engelsktalende befolkningene, og USAs ekspansjonspolitikk tidlig på 1800-tallet kalt Manifest Destiny som gikk ut på tanken om at USA skulle utvide seg til begge kyster. Resultatet av krigen førte til meksikanske landavståelser og en grense tilnærmet lik den i dag, med unntak av de arealer som ble ervervet som følge av Gadsden-kjøpet.

I årene etter at Mexico ble uavhengig av Spania i 1821, var det stor innvandring fra USA til den meksikanske provinsen Texas. I løpet av få år førte dette til at Texas fikk en engelsktalende majoritet, og stemoderlig behandling fra de sentrale meksikanske myndighetene, streng regulering av økonomiske forhold, og generelt mindre personlig frihet enn man var vant til fra USA. Dette førte til stor avstand mellom befolkningen i Texas og den meksikanske staten.

Politisk kart over Mexico mellom første og andre sentralrepublikk (1835 - 1846). USAs territorielle krav overfor Mexico (på vegne av republikken Texas) er innrammet med rødt, områder krevet av separatister er markert rosa.

Samtidig hadde den amerikanske regjeringen allerede siden Agustín de Iturbides regjeringstid i Mexico forsøkt å få kjøpt California fra meksikanerne. Dette var gjentatte ganger blitt avvist av meksikanerne, og fremstøtet belastet forholdet mellom de to landene.[1] Under presidentene John Quincy Adams og Andrew Jackson hadde USA to ganger også forsøkt å kjøpe Texas. En gjennomgripende ytterligere sentralisering gjennom innføring av en ny meksikansk grunnlov i 1835 utløste opprør i flere delstater, og i Texas brøt det ut en frigjøringskrig som endte med at Republikken Texas erklærte sin uavhengighet 2. mars 1836. Mexico anerkjente ikke den nye republikken. Da de mer enn 35.000 anglo-amerikanere som bodde i Texas erklærte seg uavhengige i 1836 og utropte Republikken Texas, reagerte den meksikanske med makt og forsøkte å knuse oppstanden. De mislyktes og Texas vant sin selvstendighet. Men den sørlige og vestlige texanske grense mot Mexico var og ble omstridt.[2]

President James K. Polk, fotografi av Mathew Brady (1849)

Den 19. oktober 1842 inntok commodore Thomas ap Catesby Jones – i den tro at krig var brutt ut – den californiske Monterey, men trakk seg tilbake den 20. oktober da han ble rett informert.[3] Denne og en lignende hendelse kort tid etter i San Diego førte til en skarp protestnote fra den meksikanske utenriksminister José María Bocanegra, om brudd på internasjonal lov og en fiendtlig handling fra De forente staters side.[4]

Til presidentvalget i USA i 1844 stilte James K. Polk som kandidat for det demokratiske parti og ble valgt på et program for en bredt anlagt ekspansjonspolitikk under slagordet Manifest Destiny. Straks etter valget presset han på for at USA skulle annektere Texas.[5]

Ved vedtaket om å ønske Texas velkommen til USA den 19. februar 1845 fulgte fortåelsen at Rio Grande var dens sør- og dens vestgrense, noe som uansett ikke var en omforent forståelse av Texas' grenser. Under meksikansk forvaltning hadde grensen mellom delstatene Texas og Coahuila fulgt elven Nueces, og etter meksiksnsk oppfatning hadde ikke Texas' uavhengighetserklæring rokket ved dette.[6] Også i USA var kravet om Rio Grande-grensen omstrid; selv utenriksminister James Buchanan syntes dette var et tvilsomt krav.[7]

På meksikansk side var general Antonio López de Santa Anna i 1844 blitt avsatt som president og sendt i eksil. Hans etterfølger ble general José Joaquín de Herrera. Etter anneksjonen av Texas i februar 1845 var den offentlige mening oppbragt over hendelsene, og det på begge sider av landets politiske spektrum. Herrera anså at både den militære og den finansielle situasjon var håpløs og at det heller ikke var noe håp om bistand fra Europa. Av disse grunner ønsket han å komme til en enighet med USA. Men i den patriotisk oppildnede stemning ble slikt ansett som forræderi og feighet.[8][9]

General Mariano Paredes styrtet Herrera og overtok presidentvervet i januar 1846. Paredes hadde planer om å endre forfatningen av 1843 og innføre monarki. For Mexico med en konge i spissen kunne vel formå å vinne de europeiske monarkier i motstanden mot de nordamerikanske ekspansjonsønsker. Men planen måtte settes til side da kirgen brått brøt ut.[10]

Mexico kunne ikke godta de amerikanske territorielle krav. Med Rio Grande som ny grense ville de gamle meksikanske samfunn i og rundt Fe Santa havne under amerikansk kontroll. Og dessuten ville hele regionens største by, Matamoros, bli til grenseby.

Etter mislykkede forsøk på forhandlinger brøt det ut kamper 25. april 1846 mellom en meksikansk kavaleriavdeling og en mindre kavaleripatrulje fra USA i det omstridte landområdet. Denne hendelsen, samt Mexicos avslag på USAs tilbud om kjøp av territorium, var den direkte årsaken til at USA 13. mai 1846 erklærte krig mot Mexico. Mexico svarte med å erklære USA krig ti dager senere.

Krigens gang

[rediger | rediger kilde]

I det vestlige Mexico inntok USAs styrker flere byer i den daværende meksikanske delstaten Alta California, blant andre Los Angeles og San Diego. 12. januar 1847 overga den siste californisk-meksikanske styrken seg, og krigen i California var over da Cahuenga-traktaten ble undertegnet 13. januar. I nordøst ledet general Zachary Taylor USAs hovedstyrke, som tok seg over Rio Grande. Denne styrken vant slaget ved Monterrey i september 1846. I februar 1847 tok Mexicos president Antonio López de Santa Anna selv kommandoen over en styrke på 20 000 mann, som tok seg nordover for å møte Taylors invaderende styrker. I slaget ved Buena Vista 22. februar beseiret general Taylor Santa Annas styrker. Da den meksikanske styrken trakk seg tilbake, hadde Taylor kontroll med hele det nordlige Mexico.

I stedet for å forsterke Taylors styrke og fortsette framrykkingen, valgte USAs president James Knox Polk deretter å sende ytterligere en styrke under ledelse av general Winfield Scott for å invadere det sentrale Mexico. Etter angrep med amfibiestyrker og en påfølgende 20 dagers beleiring kunne hele styrken på 12000 mann landsettes 29. mars 1847 i havnebyen Veracruz, rundt 315 km øst for Mexico by. Scott førte deretter en styrke på 8500 mann mot Mexico by. En meksikansk styrke på 12 000 mann under ledelse av Santa Anna ble beseiret 18. april ved Cerro Gordo, halvveis mellom Veracruz og Mexico by, før Mexico by ble lagt åpen i slaget ved Chapultepec like vest for byen. Okkupasjon av Mexico by fulgte.

Krigen ble avsluttet med Guadalupe Hidalgo-traktaten 2. februar 1848. USA fikk uinnskrenket kontroll over Texas, inkludert det tidligere omstridte området mellom elvene Rio Grande og Rio Nueces. Videre avsto Mexico de områdene som i dag er USA-delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Som kompensasjon betalte USA 15 mill. dollar til Mexico og overtok 3,25 mill. dollar i gjeld som Mexico hadde til borgere av USA. Videre ville meksikanske borgere bosatt i USA få tilbud om statsborgerskap i USA.

Etterspill og konsekvenser

[rediger | rediger kilde]
Meksikanske landavståelser
Maleri fra den amerikanske okkupasjonen av Mexico by

Mexico mistet ved fredsslutningen om lag 1,3 mill. km² eller 55% av sitt territorium sammenlignet med før 1836. Anslagene over militære tap på meksikansk side varierer, men man regner med mellom 12000 og 15000 drepte i strid. USAs samlede militære tap var på om lag 13000, der en meget stor andel var forårsaket av sykdom (Meed, 2002). Blant annet var gulfeber hyppig forekommende.

Forskning rundt konsekvenser og følger av den meksikansk-amerikanske krigen på samfunn og politikk i USA har vært relativt sparsom. Det er imidlertid mulig (Bauer, Johannsen, 1992) å trekke forbindelseslinjer mellom utfallet av denne krigen og den amerikanske borgerkrigen (1861–1865). Etter en langvarig stilltiende overenskomst mellom de to store partiene (Demokratene og Whigene) om at man skulle unngå å gjøre slaveriet til et tema for nasjonal politikk, klarte man i løpet av krigen ikke å hindre en intens debatt om hvorvidt slaveri skulle være tillatt i de områdene som man regnet med å erobre fra Mexico. Det ble gjort flere forsøk på å få igjennom en lov (den såkalte Wilmot Proviso) som skulle forby slaveri på alt nytt territorium som måtte tilfalle USA, men disse forslagene falt i Senatet. Likevel førte debatten rundt forslagene til en gjenåpning av striden rundt slaveri i USA.

For Mexico var konsekvensene av krigen katastrofale (Miller, 2006). Krigen var utkjempet på meksikansk territorium, og man må anta at den meksikanske sivilbefolkningen ble hardt rammet. Pålitelige tall for drepte og skadede sivile finnes ikke i de undersøkte kildene, men man kan anta at det var snakk om betydelige antall. Infrastruktur som bygninger, havner og veier var sterkt skadet. Videre var all økonomisk aktivitet sterkt rammet, og utskrivning av soldater rammet landbruk og gruvedrift spesielt hardt. Krigen forårsaket også voldsomme omveltninger i meksikansk politikk og sentraladministrasjon; landet hadde sju presidenter og 10 utenriksministre i løpet av de to årene krigen varte. Den politiske uroen under og etter krigen førte etter hvert til en ny borgerkrig i perioden 1857 – 1861.

Gadsden-avtalen

[rediger | rediger kilde]
Områder avstått fra Mexico til USA ved Gadsden-avtalen i 1854.

Utdypende artikkel: Gadsden-kjøpet

Ved freden i Guadalupe Hidalgo beholdt Mexico landet sør for elven Gila (Río Gila), men grensen ble flyttet enda lenger sørover da USA i 1854 kjøpte ytterligere landområder på omtrent 77 000 km² for 10 millioner dollar. Avtalen kalles i USA the Gadsden Purchase etter den amerikanske minister i Mexico som forhandlet den frem, James Gadsden. Bakgrunnen var amerikanske planer om å bygge en transkontinental jernbanelinje på meksikansk territorium gjennom Mesilla-dalen syd for Gila, og meksikanske krav om skadeserstatninger for herjinger foretatt av indianere fra de nylig avståtte områdene. Amerikanerne ønsket å kjøpe langt større områder enn man til slutt ble enige om, blant annet halvøya Baja California og store deler av de nordligste delstatene i Mexico, og tilbød opptil 50 millioner dollar.

Avtalen som ble inngått mellom presidentene Pierce og Santa Anna reduserte prisen til 15 millioner dollar og arealet tilsvarende, men USAs senat stilte som vilkår for ratifisering ytterligere reduksjoner. Dette ble også godtatt av Santa Anna, og avtalen trådte i kraft 30. juni 1854. Stor misnøye med avtalen i Mexico førte til at han senere samme år ble avsatt og sendt i eksil.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ César Sepúlveda: La frontera de México. Historia, conflictos. 1762–1982. Mexico 1983, s. 49–50.
  2. ^ César Sepúlveda: La frontera de México. Historia, conflictos. 1762–1982. Mexico 1983, s. 55–57.
  3. ^ Robert W. Love Jr.: History of the U.S. Navy. 1775–1941. Harrisburg 1992, s. 188f.
  4. ^ Secretaría de Relaciones Exteriores (utg.): Política Exterior de México. 175 Años de Historia. Mexico 1985, s. 167–169.
  5. ^ Timothy J. Henderson: A Glorious Defeat. Mexico and its War with the United States. New York 2007, s. 139–140.
  6. ^ Robert Leckie: The Wars of America. Evanston/ London/ New York 1968, S. 325.
  7. ^ William Dusinberre: Slavemaster President. The Double Career of James Polk. New York 2003, S. 133.
  8. ^ Leslie Bethell (Hrsg.): The Cambridge History of Latin America. Band 3, Cambridge 1985, s. 442
  9. ^ Timothy J. Henderson: A Glorious Defeat. Mexico and its War with the United States. New York 2007, s. 150–153.
  10. ^ Leslie Bethell (utg.): The Cambridge History of Latin America. Bind 3, Cambridge 1985, s. 442.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]