Den kongelige thailandske hær
Den kongelige thailandske hær er en forsvarsgren i Thailand. Hærsjefen er general Jaroenchai Hintao.
Lederskap
[rediger | rediger kilde]I 2020 strammet kongehuset grepet om Thailands hær ved å fylle ledende stillinger i hæren med sin egen gruppe, de såkalte Røde skjortekant-soldatene. De har tatt navn fra T-skjortene med rød skjortekant som brukes under og etter det tre måneder lange treningsprogrammet for kongens elitesoldater.[1] I 2023 var de øverste stillingene i landets sikkerhetstjenester tildelt tjenestemenn som slottet hadde tillit til. General Jaroenchai Hintao overtok som hærsjef 1. oktober 2023.[2]
General Narongpan Jitkaewthae var hærsjef fra den 1. oktober 2020 til 1. oktober 2023. Han hadde tidligere vært befal for en kontingent som har kjempet mot separatistene i sør, og er medlem av kongens garde korps 904.[3] Tallet 904 er kodenavnet kong Vajiralongkorn fikk tildelt av det thailandske politiet da han var kronprins.[4]
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Hæren er delt inn i fire regionale kommandoer:
- Første armé: Består av 1., 2., 9. og 11. infanteridivisjon samt 1. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Bangkok og er ansvarlig for vestre og sentrale provinser samt hovedstaden.
- Andre armé: Består av 3., 6. og 12. infanteridivisjon og 2. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Nakhon Ratchasima og er ansvarlige for de nordøstre områder.
- Tredje armé: Består av 4. infanteridivisjon, 1. panserdivisjon og 3. utviklingsdivisjon med hovedkvarter i Phitsanulok. Ansvarlig for nordre og nordøstre deler av kongedømmet.
- Fjerde armé: Består av 5. infanteridivisjon og 4. utviklingsdivisjon og har hovedkvarter i Nakhon Si Thammarat. Ansvarlig for søndre del av landet.
Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.
Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.
Utrustning
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.
USA har vært hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.
Årstall | ||||
---|---|---|---|---|
System | 1990 | 1995 | 2000 | 2003 |
Stridsvogner | ||||
M48A5 Patton | 65 | 100 | 105 | 105 |
M41 Walker Bulldog | 200 | 200 | 200 | 200 |
Alvis Scorpion | 154 | 154 | 154 | 154 |
Type 69 | 50+ | 50+ | 50+ | 50+ |
M60 Patton | - | 53 | 127 | 178 |
Stingray | 100 | 106 | 106 | 106 |
Pansrede personellkjøretøyer | ||||
M113A1/A3 | 300 | 340 | 340 | 340 |
V-150 Commando | 150 | 150 | 162 | 138 |
Condor | - | - | 18 | 18 |
YW 531H | ~300 | 450 | 450 | 450 |
Tauet artilleri | ||||
105mm LG1 MK2 | - | - | 24 | 24 |
105 mm M101 | 200 | 200 | 200 | 285 |
105 mm M102 | 12 | 12 | 12 | 12 |
105 mm M618A2 | 32 | 32 | 32 | 32 |
130 mm Type 59 | 30 | 15 | 15 | 15 |
155 mm M114 | 56 | 56 | 56 | 56 |
155 mm M198 | 62 | 62 | 62 | 62 |
155 mm M71 | 32 | 32 | 32 | 32 |
155 mm GHN-45A1 | - | - | 42 | 42 |
Selvdrevet artilleri | ||||
155mm M109A2 | - | - | 20 | 20 |
Tauet artilleri | ||||
M72 | + | + | + | + |
M901A3 | - | - | 18 | 18 |
Dragon | 500 | 500 | 500 | 500 |
Luftvern | ||||
20 mm M163 Vulcan | 24 | 24 | 24 | 24 |
20 mm M167 Vulcan | 24 | 24 | 24 | 24 |
37 mm Type 74 | ~30 | 122 | 122 | 122 |
40 mm M1/M42 | 80 | 80 | 80 | 80 |
40 mm L-70 | 28 | 28 | 48 | 48 |
57 mm Type 59 | + | + | 24 + | 24 + |
Bakke-til-luft-missiler | ||||
Redeye | 40 | 40 | 40 | 40 |
Aspide | + | + | + | + |
HN-5A | + | + | + | + |
Radar | ||||
RASIT | + | + | + | + |
AN/TPQ-36 Firefinder | + | + | + | + |
Droner | ||||
Searcher | - | - | 4 | 4 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «“Red rim soldiers”: the changing leadership of Thailand’s military in 2020» (på engelsk). New Mandala. 21. september 2020. Besøkt 28. september 2020.
- ^ Paul Chambers (17. oktober 2023). «Civilian Control of Those Close to the Palace: Making Sense of Thailand’s October 2023 Military and Police Reshuffles» (PDF) (på engelsk). Yusof Ishak Institute. Besøkt 11. september 2024.
- ^ «Reticent and Loyal: ‘Big Bee’ to Assume Army Command» (på engelsk). Khaosod English. 29. september 2020. Besøkt 29. september 2020.
- ^ «Special Police Unit Rebranded as King’s Guard» (på engelsk). Khaosod English. 29. januar 2019. Besøkt 29. september 2020.
- ^ GlobalSecurity.org: Army equipment (lest 2006-09-20 16:00)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Royal Thai Army – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- GlobalSecurity.org om den thailandske hæren (engelsk)