Hopp til innhold

Den kongelige thailandske hær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thailandske soldater tar seg gjennom en piggtrådsperring på en øvelse i 2000.

Den kongelige thailandske hær er en forsvarsgren i Thailand. Hærsjefen er general Jaroenchai Hintao.

Lederskap

[rediger | rediger kilde]

I 2020 strammet kongehuset grepet om Thailands hær ved å fylle ledende stillinger i hæren med sin egen gruppe, de såkalte Røde skjortekant-soldatene. De har tatt navn fra T-skjortene med rød skjortekant som brukes under og etter det tre måneder lange treningsprogrammet for kongens elitesoldater.[1] I 2023 var de øverste stillingene i landets sikkerhetstjenester tildelt tjenestemenn som slottet hadde tillit til. General Jaroenchai Hintao overtok som hærsjef 1. oktober 2023.[2]

General Narongpan Jitkaewthae var hærsjef fra den 1. oktober 2020 til 1. oktober 2023. Han hadde tidligere vært befal for en kontingent som har kjempet mot separatistene i sør, og er medlem av kongens garde korps 904.[3] Tallet 904 er kodenavnet kong Vajiralongkorn fikk tildelt av det thailandske politiet da han var kronprins.[4]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Hæren er delt inn i fire regionale kommandoer:

  • Første armé: Består av 1., 2., 9. og 11. infanteridivisjon samt 1. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Bangkok og er ansvarlig for vestre og sentrale provinser samt hovedstaden.
  • Andre armé: Består av 3., 6. og 12. infanteridivisjon og 2. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Nakhon Ratchasima og er ansvarlige for de nordøstre områder.
  • Tredje armé: Består av 4. infanteridivisjon, 1. panserdivisjon og 3. utviklingsdivisjon med hovedkvarter i Phitsanulok. Ansvarlig for nordre og nordøstre deler av kongedømmet.
  • Fjerde armé: Består av 5. infanteridivisjon og 4. utviklingsdivisjon og har hovedkvarter i Nakhon Si Thammarat. Ansvarlig for søndre del av landet.

Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.

Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.

Utrustning

[rediger | rediger kilde]
En thailandsk soldat med et M16A1 5,56 mm automatgevær under en øvelse i 2000. M16A1 er standard håndvåpen for hæren.
Soldater border en UH-1 Iroquois under en øvelse i 1992.

Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.

USA har vært hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.

Hærens våpensystemer siden 1990[5]
 Årstall
System1990199520002003
Stridsvogner
M48A5 Patton 65100105105
M41 Walker Bulldog 200200200200
Alvis Scorpion 154154154154
Type 69 50+50+50+50+
M60 Patton -53127178
Stingray 100106106106
Pansrede personellkjøretøyer
M113A1/A3 300340340340
V-150 Commando 150150162138
Condor --1818
YW 531H ~300450450450
Tauet artilleri
105mm LG1 MK2 --2424
105 mm M101 200200200285
105 mm M102 12121212
105 mm M618A2 32323232
130 mm Type 59 30151515
155 mm M114 56565656
155 mm M198 62626262
155 mm M71 32323232
155 mm GHN-45A1 --4242
Selvdrevet artilleri
155mm M109A2 --2020
Tauet artilleri
M72 ++++
M901A3 --1818
Dragon 500500500500
Luftvern
20 mm M163 Vulcan 24242424
20 mm M167 Vulcan 24242424
37 mm Type 74 ~30122122122
40 mm M1/M42 80808080
40 mm L-70 28284848
57 mm Type 59 ++24 +24 +
Bakke-til-luft-missiler
Redeye 40404040
Aspide ++++
HN-5A ++++
Radar
RASIT ++++
AN/TPQ-36 Firefinder ++++
Droner
Searcher --44

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «“Red rim soldiers”: the changing leadership of Thailand’s military in 2020» (på engelsk). New Mandala. 21. september 2020. Besøkt 28. september 2020.
  2. Paul Chambers (17. oktober 2023). «Civilian Control of Those Close to the Palace: Making Sense of Thailand’s October 2023 Military and Police Reshuffles» (PDF) (på engelsk). Yusof Ishak Institute. Besøkt 11. september 2024.
  3. «Reticent and Loyal: ‘Big Bee’ to Assume Army Command» (på engelsk). Khaosod English. 29. september 2020. Besøkt 29. september 2020.
  4. «Special Police Unit Rebranded as King’s Guard» (på engelsk). Khaosod English. 29. januar 2019. Besøkt 29. september 2020.
  5. GlobalSecurity.org: Army equipment (lest 2006-09-20 16:00)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]