Dataassistert konstruksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En maskindel tegnet i et program for dataassistert konstruksjon og vist som et objekt i 3D
Utarbeidelse av 3D-modell
3D-modell

Dataassistert konstruksjon, ofte forkortet DAK eller med den engelske betegnelsen CAD (Computer Aided Design), er konstruksjon (3D-modellering) og teknisk tegning som utføres ved hjelp av datamaskinbaserte programvarer og redskaper. Slike programmer brukes av ingeniører, arkitekter og andre designere innen ulike industrier og fag, som for eksempel bilindustrien, forbrukerprodukter, prosess- og oljeindustrien og innen bygg og anlegg. DAK-tegninger benyttes for å øke produktiviteten for designeren, bedre designkvaliteten, bedre kommunikasjonen ved dokumentasjon, og skape en database for framstilling.[1]

Det finnes noen store kjente aktører innenfor CAD-programmer, blant annet Microstation fra Bentley Systems. Dette programmet har stor utbredelse i oljebransjen i Norge.[2]

Catia er veldig utbredt i bilindustrien, på grunn av at det er spesielt godt på flatemodellering.

SolidWorks er et generelt DAK-program som brukes i mange ulike industrier

Siemens NX, tidligere kjent som Unigraphics og I-DEAS, er utbredt i mange industrier, og er spesielt godt på store sammenstillinger med mange komponenter.

ArchiCAD som selges av Graphisoft har vært på markedet i 25 år med fokus på byggebransjen.[3] Mange norske arkitekter bruker ArchiCAD. Også studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler har tatt i bruk ArchiCAD i forbindelse med sin utdannelse. Programmet har generelt hatt en jevn økning av solgte lisenser.[4]

Gjennom tidene er Autodesks program AutoCAD det mest utbredte, og noe over 200 millioner brukere.[5] Autodesk Inventor er et moderne 3D-system fra Autodesk for mekanisk design som har blitt svært utbredt i Norge etter at det ble lansert så sent som i 1999. Inventor er imidlertid på vei ut og Autodesk flytter brukere over til Fusion360[6]. REVIT er Autodesk sin versjon av 3D-modellerings programvare. Programmet er blant de mest brukte innenfor BIM- filosofien-

DDS-CAD-løsningene fra Data Design System er kjent i byggebransjen.[7] DDS er også aktive i buildingSMART-initiativet.[8]

Det mest solgte norsk-språklige CAD-programmet blant norske arkitekter er Vectorworks.[9]

TurboCAD er også et av de mest solgte DAK program i verden. Det er et alt-i-ett program, for både mekanisk tegning, design, hustegning og kart. De siste årene er det blitt tilrettelagt for norske arkitekter med norskutviklede tilpasninger for bygg, vvs og elektro.[10]

Der det tidligere var tilfredsstillende med programvare som kunne fremstille todimensjonale (2D) tegninger, kreves det i dag ofte tredimensjonale (3D) modeller. Man skiller derfor mellom de tradisjonelle CAD-systemene som erstatter tegnebrettet og de mer moderne CAD-systemene som primært er modellbaserte. Forskjellige tegninger og presentasjoner (snitt, oppriss, isometrisk, perspektivisk, fotorealistisk osv.) er i praksis noe man høster etter behov fra modellene.

Innenfor bygg kaller man ofte denne type modeller for Bygg-Informasjons-Modeller (BIM) da det ligger i betegnelsen at det er mer fokus på informasjon enn tradisjonelle tegninger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Computervision fra 1979

I Norge begynte man å bruke CAD i 1979, den første CAD-maskinvaren og programvarene kom fra Computervision, USA. Maskinvaren (hardware) bestod av en stor grønn skjerm med et stort bilderør, hvor man kunne se det man tegnet, en mindre grønn skjerm med tastatur (tastaturet satt fast til skjermen) hvor man skrev inn kommandoer, en "tablet" hvor man ved hjelp av en "penn" pekte hvor kommandoen skulle utføres. Computervision var en programvare (software) for å tegne tredimensjonale (3D) tegninger (ikke solide modeller, men tråd modeller) men det var meget vanskelig å bruke til 3D fordi man ikke ved hjelp av farger eller andre hjelpemidler kunne se hvilke linje som lå foran og hvilken som lå bak. De fleste firmaene som hadde systemet benyttet det derfor til 2D. Maskinvaren og programvaren måtte på den tiden kjøpes fra samme leverandør og var meget kostbart, og det var komplisert å bruke. De var meget dårlig ergometrisk utformet, noe som førte til belastningsskader i armer, nakke og skuldrer, og skjermen til å gi inn kommandoer strålte slik at man ble rød på huden (solbrent).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Narayan, K. Lalit (2008): Computer Aided Design and Manufacturing. New Delhi: Prentice Hall of India, ISBN 812033342X, s. 3
  2. ^ Sanins, John : Bentley Solutions: Oil & Gas Arkivert 31. august 2017 hos Wayback Machine. (PDF), A Bentley White Paper
  3. ^ Graphisoft.com
  4. ^ Martens, Bob; Peter, Herbert (2004): ArchiCAD, Springer Science & Business Media, s. 24.
  5. ^ «Corporate info», Autodesk
  6. ^ «Autodesk Inventor retirement». Besøkt 18. juni 2023. 
  7. ^ DDS-CAD Building
  8. ^ buildingSMART
  9. ^ «Vectorworks, INC. lanserer Vectorworks 2017», Dakantuspluss.no
  10. ^ «TurboCAD», Turbocad.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]