Damptraktor
_1X7A8102.jpg)
Damptraktor er en dampdrevet traktor og forgjengeren til traktorer med motorer med innvendig forbrenning. Innen jordbruk ble damptraktorer først og fremst brukt til pløying og for å trekke treskeverk. I Europa ble pløying med damptraktorer for det meste utført med vinsjdrevne vippeploger, ofte kalt dampploger, mens det i Nord-Amerika var vanlig med slepeploger. Denne artikkelen gir en oversikt over utviklingen og bruksområder av de ulike damptraktorer.
Tidlig utvikling[rediger | rediger kilde]
Den første traktoren var dampdrevet og stammer fra 1834, da John Heatcoat bygde en dampdrevet beltetraktor som var tenkt at skulle bli brukt til å pløye opp bløt myr.[1] Beltene på denne dampplogen var lagd av treplater som ble holdt sammen av kraftig kanvas og maskinen var utstyrt med vinsjer som dro ploger. Denne maskinen ble ingen suksess og man tror at den ble stående ute på en myr til den sank ned.[1]
Drift av treskeverk[rediger | rediger kilde]
En av de første og viktigste oppgavene for damptraktorene var drift av treskeverk. Hvor fossekraft ikke var tilgjengelig hadde man tidligere benyttet hestevandringer, men dette var hardt arbeid som slet på hestene. Det var heller ikke så lett å få hestene til gå med rett fart. Gikk de for sakte ble ikke alle kjernene treske ut av kornet og gikk de for fort førte det til økte tap på grunn av at noe av kjernene blir blåst ut sammen med agnene. Flyttbare dampmaskiner (lokomobiler) hadde vært i bruk før damptraktorene kom på markedet, med de selvgående maskinene gjorde det lettere å flytte fra gård til gård. Foruten at de kjørte selv kunne damptraktorene trekke treskeverket og annet utstyr etter seg, så en trengte ikke benytte hester til transporten.
Det var bare storgårder som hadde råd til å investere i damptraktorer, så de fleste ble kjøpt av entreprenører eller maskinlag som så tok på seg tresking for mange gårdsbruk og slik spredte kostnadene mellom dem. Foruten damptraktor og treskeverk var det vanlig at entreprenøren stilte med maskinist, fyrbøter, osv. Men det var ofte gårdbrukeren som var ansvarlig for å skaffe kull og vann. Det gikk mye vann, som ofte måtte hentes med hest fra nærmeste vann, eller bekk.
Pløying med vinsjdrevne ploger[rediger | rediger kilde]
Damptraktorene var tunge og hadde lett for å kjøre seg fast på bløtt underlag. Dessuten gikk mye av effekten med til å trekke traktorene, så det ble utført mindre arbeid. De var også tunge å manøvrere på små areal. I Storbritannia og Tyskland, men også i andre europeiske land, var det derfor på 1800-tallet vanlig å montere en kraftig vinsj som ble benyttet til å trekke vippeploger med ståltau.[1][2] Traktorene arbeidet ofte i par, med en traktor på hver ende av marken som skulle pløyes. Når den ene traktoren dro plogen mot seg, gikk den andre på tomgang og gav ut ståltau. Men når man hadde bare en traktor ble det benyttet et jordanker på den ene siden.[1]
Om vinteren, fra november til mars, var markene for våte til at de tunge dampplogene kunne benyttes til pløying.[3] Tiden ble da benyttet til ettersyn og reparasjon, men også av og til ble de benyttet for å drive treskeverk.
Ved å bytte ut vippeplogen med en skuffe kunne de også benyttes til drenering av dammer og kanaler. Det var da vanlig å ha en traktor på hver side, slik at skuffen kunne fylles i begge retninger. En slik skuffe kunne ta noen tonn med masse.
Trekkmaskiner innen jordbruket[rediger | rediger kilde]
I Nord-Amerika ble damptraktorene først og fremst brukt til å pløye opp prærien, som hadde en tykk tørr bærekraftig gressmatte og traktorene kjørte seg ikke så lett fast. Damptraktorene kunne derfor dra plogen etter seg og man slapp arbeidet med ståltau og utplassering av jordankre. De tunge traktorene var saktegående men hadde stor trekkraft og det ble benyttet slepeploger med opp til 12 og noen ganger 14 skjær.
Trekkmaskiner for veitransport[rediger | rediger kilde]
_Steam_Heavy_Haulage_(1).JPG)
Damptraktorer ble også brukt for å trekke tung last etter veien, både kortveis og over lengre avstander. Spesielt i Storbritannia var denne formen for transport utbredt. Lasten kunne være treverk, jordbruksprodukt, kull, råvarer som stål og stein, ferdige produkt som maskiner, murstein osv. Veiene på 1800-tallet var ikke så gode, men farten var lav. Det ble benyttet firehjuls tilhengere og en damptraktor dro ofte flere tilhengere. Det var ofte et problem at broer brøt sammen når en damptraktor med tilhenger passerte.
Tivolitraktorer[rediger | rediger kilde]
I Storbritannia ble damptraktorer i stort omfang benyttet av omreisende tivoli, for å trekke boligvogner og tilhengere med utstyr. Tivolitraktorene var som oftest malt i skarpe farger og utstyrt med ymse krimskrams og var en del av attraksjonen til tivoliet. De ble også benyttet til å drive en dynamo, slik at tivoliet hadde tilgang til elektrisk lys. Noen tivolitraktorer var utstyrt med vinsjdrevet kran, som ble brukt til å reise store telt og sirkushjul.