Dame (kortspill)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dame, er en av de tretten valørene i en vanlig kortstokk. Den har som regel verdien 12, mellom knekt (11) og konge (13). Det finnes fire damer, en i hver farge spar, hjerter, ruter og kløver, i en kortstokk.
På internasjonale kortstokker er hjørnemarkeringen for dame bokstaven Q for engelsk «queen» (dronning).
Historie
[rediger | rediger kilde]De persiske og arabiske kortstokkene hadde ingen kvinnelige billedkort. Mange europeiske kortstokker hadde, og har, derfor heller ingen kvinnelige kort. Tradisjonelle tyske kortstokker opererer f.eks med konge, «Obermann» og «Untermann».
Allerede i middelalderen begynte man å innføre kvinnelige billedkort, muligens fordi kortspill var en populær fritidssyssel blant adelskvinner. Kortprodusentene i Frankrike, som begynte å masseprodusere kortstokker ved hjelp av tresnitt på slutten av 1400-tallet, tok dette til seg og innførte damene som et fast inventar mellom kongene og knektene.
På 1700-tallet var det vanlig å gi spillkortdamene navn etter kjente historiske eller mytologiske kvinner. Disse kunne variere fra land til land. I Norge var disse navnene i bruk:
Denne navngivningsskikken gikk ut av bruk i Norge omkring 1850, men er fremdeles i bruk i Frankrike. Her har kortene disse navnene:
- spardame: Pallas (Athene)
- hjerterdame: Rachel (Rakel, bibelsk figur)
- ruterdame: Argine (et anagram av regina, som er latin for dronning)
- kløverdame: Judith (bibelsk figur)
Opprinnelig ble damene fremstilt i helfigur, med ben og underkropp, men i Napoleonstiden begynte en å produsere todelte kort med to hoder. I Skandinavia begynte en å produsere slike på 1830-tallet.
Spill med dame som nøkkelkort
[rediger | rediger kilde]- Spardam, der spardame gir 100 minuspoeng når man tar det inn ved stikk.