Dagfiol
| Dagfiol | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hesperis matronalis L. | |||
| Populærnavn | |||
| dagfiol[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Korsblomstordenen | ||
| Familie | Korsblomstfamilien | ||
| Slekt | Dagfiolslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Dagfiol (Hesperis matronalis) er en toårig plante i korsblomstfamilien som opprinnelig kommer fra Italia. Dagfiol har enten hvite, rosa eller fiolette blomster som på kvelden dufter godt. Den er vurdert til høy risiko på fremmedartslista.[2]
[rediger | rediger kilde]
Det vitenskapelige navnet hesperis, er gresk og betyr «aften». Dagfiol har to nære slektninger, russedagfiol (Hesperis pycnotricha) og skumringsfiol (Hesperis tristis).
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
I Norge finnes planten mange steder nordover til Trøndelag og ofte har den forvillet seg fra hager. Dagfiol trives best på frisk og næringsrik jord, i full sol eller halvskygge. Hvis blomsten kuttes ned rett etter blomstring, kan den bli flerårig og dermed komme tilbake flere år på rad.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Hele blomsten er spiselig. Den kan konserveres i smør, sukker, sirup eller eddik. Unge blader kan erstatte salatsennep.[3] Den er en gammel og populær prydplante som har vært dyrket i århundrer. Tidligere ble dagfiol brukt som medisin mot hoste, plager i luftveiene og mot skjørbuk, gikt og nyrestein.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for dagfiol Hesperis matronalis som HI for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 70. ISBN 8274134540.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) dagfiol i Encyclopedia of Life
- (en) dagfiol i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dagfiol hos Artsdatabanken
- (sv) dagfiol hos Dyntaxa
- (en) dagfiol hos ITIS
- (en) dagfiol hos NCBI
- (en) dagfiol hos The International Plant Names Index
- (en) dagfiol hos Tropicos
- (en) Kategori:Hesperis matronalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hesperis matronalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hesperis matronalis – detaljert informasjon på Wikispecies
