Nitahå-Jussi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nitahå-Jussi
Pontus Nordling i Finlands rundradio intervjuar "Nitaho-Jussi" Johannes Johansson Oinonen.jpg
Nitaho-Jussi, med kofte, barter og skyggelue intervjues av Pontus Nordling fra Finlands rundradio 1957
Født16. mai 1874[1]Rediger på Wikidata
Død13. februar 1965[1][2] (90 år)
Beskjeftigelse SkogsarbeiderRediger på Wikidata

Nitahå-Jussi (født Johannes Johansson Oinonen 16. mai 1874 på Niitaho i Norra viggen, Värmland, død 13. februar 1965[3] i Torsby) var en skogsfinsk vandrer.

Han var sønn av Johannes Bertilsen (Bertils-Jussi fra Hof i Solør drevet av slekten som ryddet Rotberget.) Hans mor var Anna Olofsdotter av slekten Oinoinen gjennom foreldrene Olof Mickelsson og Karin Mattsdotter Oinoinen. På svensk side omtales han som Niittaho-Jussi. En tid arbeidet han i USA, hvorfra han returnerte for å drive gårdsbruket etter at faren døde. En over tyve år lang rettsprosess startet da, ettersom gården var ulovlig overtatt av andre.[trenger referanse]

Vel hjemme begynte han sine detaljerte dagbøker, og han var kjent for å beherske flere språk: Gammel-finsk, svensk, norsk og engelsk. Han er omtalt som «den siste vandreren på Finnskogen», og skal ha uttalt «Dette er mine skoger, men jeg eier dem ikke».[trenger referanse] Han ble portrettert i filmen Finnskog og trollskap (1956) med stoff fra boken av Dagfinn Grønoset (1957); samt gjest i det svenske TV-programmet Hylands Hörna. I ettertid er han minnet gjennom Niittaho-Jussis Förening i Helsingfors.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Nittaho-Jussis grav», besøkt 29. desember 2018
  2. ^ oppført som Johannes Johansson Oinoinen, digitaltmuseum.se, besøkt 29. desember 2018
  3. ^ https://digitaltmuseum.se/021017358852/nittaho-jussis-grav