Nitahå-Jussi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nitahå-Jussi (født Johannes Johansson Oinonen 16. mai 1874 på Niitaho i Norra viggen, Värmland, død 13. februar 1964 i Torsby) var en skogsfinsk vandrer.

En äldre man, Nitaho-Jussi, med kofta, mustasch & skärmmössa intervjuas av Pontus Nordling från Finlands rundradio 1957.

Han var sønn av Johannes Bertilsen (Bertils-Jussi fra Hof i Solør drevet av slekten som ryddet Rotberget.) Hans mor var Anna Olofsdotter av slekten Oinoinen gjennom foreldrene Olof Mickelsson og Karin Mattsdotter Oinoinen. På svensk side omtales han som Niittaho-Jussi. En tid arbeidet han i USA, hvorfra han returnerte for å drive gårdsbruket etter at faren døde. En over tyve år lang rettsprosess startet da, ettersom gården var ulovlig overtatt av andre.

Vel hjemme begynte han sine detaljerte dagbøker, og han var kjent for å beherske flere språk: Gammel-finsk, svensk, norsk og engelsk. Han er omtalt som «den siste vandreren på Finnskogen», og skal ha uttalt «Dette er mine skoger, men jeg eier dem ikke». Han ble portrettert i filmen Finnskog og trollskap (1956) med stoff fra boken av Dagfinn Grønoset (1957); samt gjest i det svenske TV-programmet Hylands Hörna. I ettertid er han minnet gjennom Niittaho-Jussis Förening i Helsingfors.