DS «Isbjørn»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DS «Isbjørn»
Generell info
Skipstypeskip
Bygget1894 ved Akers mekaniske verksted
FlaggstatNorge
IMO‑nr.5600612
Tekniske data[a]
Lengde117,8 fot
Bredde32,8 fot
Tonnasje437

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Isbjørn» (1894–1942) var en isbryter og senere ishavsskute kjent fra ekspedisjoner i Nordishavet og hendelser under andre verdenskrig.

Isbjørn ble bygget av Akers mekaniske værksted i Cristiania for Christiania Havnevæsen i 1895. Den gikk i Oslo havn og Oslofjorden som isbryter og taubåt.

Den var stasjonert i Tromsø. I 1928 deltok den i letingen etter den forsvunne Roald Amundsen«Latham». Med var også Fritz Gottlieb Zapffe. I 1930 fraktet den under ledelse av den svenske forfatter Knut Stubbendorff (1893–1965), pressefolk til Kvitøya der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet leirrestene etter Andrees ballongferd i 1897.[1] Fotografen Peter Wessel Zapffe var med på denne.

Den var isbryter for Oslo Havnevesen da den i desember 1936 ble kjøpt av Jacob Kjøde A/S, Bergen og fungerte som isbryter for kulltrafikken til Svalbard. I slutten av mai 1941 inntraff «Isbjørnaffæren». Båten ble i Longyearbyen bordet av åtte arbeidere ved Sveagruva som ville til Island der de skulle slutte seg til motstandskampen.[2][3] Dette feilet, og de åtte ble avvæpnet og brakt i land på Bjørnøya, og senere med «Sogningen» brakt til Tromsø.[4] Seks av de åtte ble avslørt av tyskerne og henrettet: Karl Engen, Ernst Hekkelstrand, Sverre Helmersen, Bjarne Sevald Langseth, Johan Henry Olsen og Halvor Sverre Rødaas.

Skuta deltok med DS «Selis» i Operasjon Fritham for å frakte 82 menn fra skotske Greenock for å ta tilbake kontrollen over det evakuerte Svalbard. Ved Isfjorden (Svalbard) ble begge senket av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 den 13. mai 1942. Femten omkom, og de overlevende berget seg til Barentsburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stubbendorff, K. (1930). The Isbjörn Expedition to White Island. In: Andrée's Story. Boy's Edition. NY, Blue Ribbon books. pp. 185-197
  2. ^ Statsarkivet i Tromsø (1998). «Isbjørnaffæren» (PDF). Store Norske Spitsbergen Kullkompani, arkivkatalog 1916–1988: 20. 
  3. ^ «Longyeardagen». [død lenke]
  4. ^ «D/S Isbjørn». Warsailors. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]