Bratvaag-ekspedisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fem av de syv som gikk i land på Victoriaøya den 8. august 1930. Fra venstre: Peder Eliassen, Syver Alvestad, Bjarne Ekornaasvaag, Lars Tusvik og Olaf Hanssen. Foto: Gunnar Horn, leder

Bratvaag-ekspedisjonen ble kjent da den sommeren 1930 oppdaget leirrestene fra Andrées ballongferd i 1897.[1] De hadde leid selfangeren MS «Bratvaag» for å drive fangst og forskning i samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser ved Frans Josef Land.[2] Den skulle også (ikke offentliggjort før i 1932)[3] annektere dets vestligste land, Victoriaøya.

Hendelser[4][5][rediger | rediger kilde]

«Terningen» ankom Tromsø 22.8. Flere nyhetsbyrå starter et "kappløp" for å dekke hendelsen. Skuta DS «Isbjørn», forlot Tromsø 27.8. lastet med pressekorps og fotografen Peter Wessel Zapffe med kurs for MS «Bratvaag».

Reder Hatle, skipper Eliassen og andreskytter Skjelten ble invitert til sørgehøytideligheten og mottok også kungliga Vasaordenen

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Horn fra Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser – leder
  • Olaf Hanssen – botaniker
  • Adolf Sørensen – zoolog
  • Peder Eliassen – skipper
  • Ole S.Myklebust (Vartdal) – førsteskytter
  • Sevrin Skjelten (Brattvåg) – andreskytter
  • Nils Lange – maskinist
  • Bjarne Ekornaasvaag – maskinassistent
  • Hans Laabak – stuert
  • Karl Tusvik (Sykkylven), Leif Nedregotten, Magnar Festø, Syver Alvestad, Johan Almestad, Olav Salen (Ålesund), Sigurd Myklebust og Lars Tusvik – fangstmenn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bratvaag-ekspedisjonen oppdaget Kvitøyas hemmelighet, Avtrykk.no, 24.08.2020
  2. ^ Gunnar Horn (1930). «Ekspedisjonen til Franz Josefs Land». Norsk geografisk tidsskrift (norsk). 3 (3): 396-405. 
  3. ^ Ian Gjertz og Berit Mørkved (1998). «Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition» (PDF). Arctic (engelsk). 51 (4): 330-335. 
  4. ^ «Bratvaagekspedisjonen». Norsk polarhistorie. 
  5. ^ Leo Oterhals (1997). «Sevrin Skjelten og kameratene fant Andrées leir». Polhav - om personligheter i skruisen (norsk): 15-36. 
  6. ^ William James Mills (2003). Exploring polar frontiers: A historical encyclopedia (engelsk). ABC-CLIO. s. 255. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]