Constantin Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Constantin Christensen
Født14. sep. 1911Rediger på Wikidata
Død7. juni 1982Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKrigskorset
Constantin Christensen, nummer to fra venstre, med resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned.
Christensen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Constantin Arnold Christensen (født 14. september 1911, død 7. juni 1982) var en norsk kvartermester i Marinens flygevåpen, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.

I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Christensen deltok som telegrafist i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[1] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[2] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetningen på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd.[3] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kvartermester Constantin Christensen og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
  2. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
  4. ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.