Christopher Winther Scheen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christopher Winther Scheen
Født27. januar 1809
Risør
Død9. september 1850 (41 år)
Porsgrunn
Beskjeftigelse Sogneprest
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1845–1850
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Christopher Winther Helgesen Scheen (født 27. januar 1809 i Risør, død 9. september 1850 i Porsgrunn) var en norsk sogneprest og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) fra 1845 til 1850.

Han var sønn av kjøpmann Hølje (Helge) Andersen Scheen og hustru Karen Sofie Winther i Risør. Han gikk Drammens lærde skole i seks år og tok artium i 1828, filosofikum som preseterist i 1829 og teologisk embedseksamen med laud i 1833. I 1835 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vestnes og Sylte sogn i Veøy prestegjeld og kom dit sammen med sin hustru, Marie Sophie Elise Wleügel, datter av tollkasserer og postmester Jens Reimert Wleügel i Risør. De fikk fire barn før hun døde i 1844.[1][2]

I 1840 ble han utnevnt til sogneprest i Leksvik i Trøndelag og tok bolig på prestegården Lille-Rødstad, i en bakke på oversiden av Leksvik kirke. Hustruen døde mens de bodde der, så Scheen giftet seg på nytt i Vår Frue kirke i 1849 med Marie Nannestad, datter av proprietær på Storfosen gods og senere overtollbetjent Frederik Nannestad.[1][2][3] Selv var Scheen også meget sykelig, men ble ellers beskrevet som en «lav mann med ansats til fedme» med «lyst hår, et lyst, åpent, smukt ansikt».[2]

Scheen var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i to perioder fra 1845 til 1850. Han satt i Stortingets justiskomité,[4] hvor han skal ha forfattet komitéinnstillingen om opprettelsen av Botsfengselet og avskaffelsen av omstreifervesenet.[2] Scheens samtidige prester og stortingsmenn Ole Løberg og Nils Nilssen Dahl skildret ham som kunnskapsrik, talefør og arbeidsom. Han deltok ofte i debattene, «og hans skarpsindige bemerkninger gjør at han alltid høres med oppmerksomhet». Han bandt seg ikke til noen bestemt gruppering på Stortinget, men måtte kanskje regnes til «de ministerielle», en konservativ gruppering som fulgte det kongevalgte statsrådet.[5]

Mot slutten av 1849 ble han utnevnt til sogneprest i Porsgrunn, og reiste dit våren 1850. Han fungerte ikke i embedet på grunn av sykdom, og døde i Porsgrunn av tuberkulose (tæring)[6] før han fikk holdt sin tiltredelsespreken.[2][7][8]

Et maleri av sogneprest Scheen, malt av Lars Grande, henger i Leksvik kirke.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Finne-Grønn, S.H. (1895). Risør-slegter. thor Straten med den Carstensenske legatfamilie. Kristiania. s. 83–84. 
  2. ^ a b c d e Scheen, Henrik (1945). Slekten Scheen. In specie sørlandsgrenen. En slektshistorie. Oslo. s. 91. 
  3. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1840–1854 (1601M5)». Digitalarkivet. Besøkt 25. desember 2017. 
  4. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 758. 
  5. ^ Dahl, Nils Nilssen og Løberg, Ole (1845). Ellevte ordentlige Storthing. En Samling af Karakterskildringer. Kristiania. s. 99–100. 
  6. ^ «Statsarkivet på Kongsberg (SAKO), Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1841–1857». Digitalarkivet. s. 372. Besøkt 25. desember 2017. 
  7. ^ a b Rian, Johan B. (1970). Leksvik kirke 300 år. Leksvik menighetsråd. s. 68. 
  8. ^ Lund, Carl (1907). Porsgrund 1807–1907. Et hundreaars minde. Porsgrunn. s. 34. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]