Christian Jenssen
| Christian Jenssen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. jan. 1837[1] Jøssund (Norge) | ||
| Død | 15. nov. 1922[2] (85 år) Stjørna (Norge)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, klokker, ordfører | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Claudius Brun Jenssen (1837–1922) var en lærer og klokker/kirkesanger i Bjugn/Stjørna i Trøndelag og var i årene 1876–1881 den fjerde ordføreren i Bjugn kommune.[3][4]
Han var fra Olden-grenda i Jøssund sogn – nord i Bjugn, og tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1858.[5][4] Han giftet seg med Beret Hegvik i 1863. I årene 1859–1865 var han lærer i skolekretsene Botngård og Skavdal-Furunes. I 1865 kjøpte han grunn på østsiden av Eidsvatnet og bygde heimen Grøneng (noen ganger Grønning[6]) der.[4] Våningshuset ble bygd så stort at det også ble den første fastskolen i kretsen Eide-Søtvik.[4][7] Han var lærer i Skavdal-Furunes og Eide-Søtvik fram til kommunedelingen i 1898. Fra 1899 var han bare lærer i Eide skolekrets, som da ble liggende i Stjørna kommune.
Jenssen var klokker i Hegvik kirke fra innvielsen av kirka i 1858 og i over 50 år,[8] og var lærer like lenge. Han hadde flere kommunale verv i tillegg til ordførervervet, og hadde også tillitsverv i Bjugn Sparebank og Furunes meieri.[4] I bygdehistorien i Norges bebyggelse blir han omtalt som «dugelig og vel ansett».[9] Han var ordfører i årene før partiene fikk en rolle i norsk politikk, men som valgmann ved stortingsvalget 1900 representerte han Venstre.[10]
Kona Beret (1839–1928) var søster av Johan Arnt Hegvik, som var Christians etterfølger som ordfører.[11] Christian og Beret hadde 10 barn. Sønnen Einar Jenssen (1870–1966) etterfulgte faren som eier av Grøneng, lærer i kretsen og klokker i Hegvik kirke.[4] Sønnesønnen Chr. Brun Jenssen var NS-oppnevnt ordfører i Stjørna 1941–1944.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dagsposten, urn.nb.no, utgitt 16. november 1922[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fosen : natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag. 1993. s. 219. ISBN 8271640313.
- ^ a b c d e f Eide, Gudmund (1995). Gårdshistorie Eide gnr. 33. Bjugn bygdatunlag.
- ^ Pederssen, K. (1884). Lærerkalender for den norske folkeskole. Dybwad. s. 170.
- ^ Norges matrikel : Søndre Trondhjems amt. Stenersen. 1907. s. 53.
- ^ Det var en gang : bilder og tekst fra vår nære fortid. 1 : Gamle foto fra Bjugn. Bjugn Bygdatunlag. 1999. s. 120. ISBN 8299519918.
- ^ «Fosens Blad 1922.11.17». 1922. s. 1.
- ^ Arnljot Kothe-Næss (1957). «Bjugn». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag : Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 69.
- ^ Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 77.
- ^ Eide, Gudmund (1999). Gårdshistorie for Hegvik, Berge, Søtvik, Stallvik, Gjølga, Kipnesset, Duskaret, Varghiet. Bjugn bygdetunlag. s. 17–20. ISBN 9788293238119.