Johan Friederich Winther
| Johan Friederich Winther | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. aug. 1767 | ||
| Død | 1846 | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Friedrich Winther (født 14. august 1767 i Mecklenburg-Schwerin, død 1846 i Alstahaug) var tysk-norsk lege som ble den første «Disktriks-Chirurgus» i Nordlandenes amt i 1795.
Winther var født i Wahren, i dag en bydel nordøst for Leipzig, i Mecklenburg-Schwerin. Foreldrene han var Johan Christian Winther og Anna Ilsaba Ausburg.[1] Han tok kirurgisk eksamen i 1792[2] og arbeidet så i Danmark hvor han blant annet var huskirurg hos grevinne Danneskiold-Samsø.[1]
1 1795 ble Winther oppnevnt til distrikskirurg i Nordlandenes amt, den opprinnelige planen hadde vært å ansette en «fullt utdannet medicus», men en billigere løsning med en kirurg ble valgt.[2] Dette var en vanlig praksis før distriktslegeloven ble innført i 1836.[3] Han bodde i Bodø de første 15 årene i Nordland, og var tilknyttet amtssykehuset ved Bodøgård da dette sto ferdig i 1796.[1]
I 1810 flyttet han til Alstahaug, og da Nordland fylkeslegedistrikt ble delt i to i 1825 ble han distriktslege for Helgeland. Han hadde denne stillingen til han fikk avskjed med full lønn (400 Spd.) 20. oktober 1842.[2][1]
Winther var først gift med Anna Fredrikke Woches fra Danmark, etter hennes død ble han gift med Sara Rasch Schytte. Hun var datter av prost Erik Schytte og to ganger enke, hun hadde vært gift først med fogd Jon Rygh og siden med amtmann og stortingsmann Johan Ernst Berg. Winther hadde én datter fra første ekteskap, Anne Fredrikke. Hun ble gift med Christian Albrecht Jackhelln.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Hegnes (1976)
- ^ a b c d Coldevin (1966) s.106
- ^ Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 26 - oktober 2000: «Distriktslegen (1836-1984)». Artikkel av H. Sandvik.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Axel Coldevin (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø.
- Hegnes, Oskar (1976). «Distriktskirurg Johan Friedrich Winther». Årbok for Helgeland 1976. Mosjøen. s. 56–57.