Hopp til innhold

Chola-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cholariket (blå), områder med innflytelse (rød) og handelsruter.

Chola-dynastiet (tamil: சோழர்|சோழர் குலம்; uttale i IPA: ['ʧuʒə], Chozhar) var et tamilsk dynasti som hersket i Sør-India. Sammen med de to dynastiene Chera og Pandya, utgjorde Chola de tre hoveddynastiene i jernalderens India og var kollektiv kjent som «de tre kronede konger». Den eldste pålitelige omtalen av dynastiet er fra inskripsjoner fra 200-tallet f.Kr. som ble etterlatt av Ashoka fra Mauryariket, og i oldtidens Sangamlitteratur.

Den sentrale delen av Cholariket var den fruktbare dalen langs elven Kaveri, men monarkene hersket over et betydelig større område på høyden av sin makt fra slutten av 800-tallet f.Kr. og fram til begynnelsen av 1200-tallet e.Kr. Hele landet sør for elven Tungabhadra var forent og ble holdt sammen som en statsdannelse i mer enn to århundrer.[1] Under keiser Raja Raja Chola I og hans etterfølgere Rajendra Chola I, Rajadhiraja Chola, Virarajendra Chola og Kulothunga Chola, ble riket en militær, økonomisk og kulturell maktfaktor i sørlige og sørøstlige Asia. Makten til den nye riket ble proklamert til den østlige verden ved ekspedisjoner til elven Ganges i nordlige India hvor Rajendra Chola I overtok og okkuperte byene til det maritime riket Shrivijaya i sørøstlige Asia, foruten også med gjentatte sendebud til Kina.[2] Flåten til Cholariket representerte høydepunkten for indisk sjømakt.

Tempelet Brihadeeswara, inngangspartiet, Thanjavur, som står på UNESCOs Verdensarvsliste.

I løpet av perioden 10101200 e.Kr. strakte Cholarikets områder seg fra øyene i Maldivene i sør, og så langt nord som til breddene av Godavari i Telangana.[3] Rajaraja Chola erobret halvøya i sørlige India, annekterte deler av hva som i dag er Sri Lanka, og okkuperte øyene i Maldivene. Rajendra Chola sendte en seierrik militær ekspedisjon til nordlige India som berørte Ganges, og beseiret Mahipala fra Palariket. Deretter fortsatte hæren inn i hva som i dag er Bangladesh og herjet der.[4] Han greide å invadere byene til Shrivijaya i Malaysia, Indonesia og sørlige Thailand. Etter denne framgang fikk Cholariket en nedgang på begynnelsen av 1200-tallet grunnet framveksten av Pandyariket som til sist ble årsaken til at det gikk under.

Herskerne i Cholariket støttet litteraturen skrevet på tamilsk, og deres tid var den mest kreative epoken i historien til sørlige India og en gullalder for den tamilske kulturen. Herskernes segl på mange bygninger er vitnemål at herskerne var ivrige byggherrer og hadde visjoner om templene ikke bare var steder for religion, men som sentre for økonomisk aktivitet.[5] Cholarikets kunst spredte seg og hadde innflytelse i sørøstlige Asia.

Riket var nyskapende i et sentralisert form for regjering og etablerte et disiplinert byråkrati. I løpet av rikets imperialistiske periode økte urbaniseringen og det var samtidig en stor jordbruksekspansjon med et velutviklet system for vannhåndtering. I løpet av denne perioden blomstret økonomien og særlig handelen grunnet velorganiserte tamilske handelslauger som kontrollerte langdistansehandel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sastri, K. A. N. ([1955] 2002): A History of South India: From Prehistoric Times to the Fall of Vijayanagar, Oxford University Press, s. 157
  2. ^ Sen, Sailendra (2013): A Textbook of Medieval Indian History. Primus Books. ISBN 978-9-38060-734-4, s. 46–49
  3. ^ Majumdar, R. C. ([1952] 1987): Ancient India, Motilal Banarsidass Publications, ISBN 81-208-0436-8, s. 407
  4. ^ Allan, John Andrew (2013): The Cambridge Shorter History of India, Literary Licensing, LLC, s. 145
  5. ^ Vasudevan, Geeta (2003): Royal Temple of Rajaraja: An Instrument of Imperial Cola Power, Abhinav Publications, ISBN 81-7017-383-3, s. 20-22

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]