Knøttene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Charlie Brown»)
Knøttene
Etablert2. oktober 1950
Eier(e)United Feature Syndicate (1950–2010)
Peanuts Worldwide (2010–)
Nettstedwww.PEANUTS.com (amerikansk-engelsk)[1][2]

Knøttene er den norske tittelen på den amerikanske tegneserien Peanuts («peanøtter»). Serien ble skapt av Charles M. Schulz og ble utgitt første gang 2. oktober 1950. Schulz fortsatte med å tegne serien til kort før sin død 12. februar 2000. Siste nye dagstripe ble således trykket 3. januar 2000 og siste søndagsside 13. februar 2000. Knøttene er en av de mest populære i tegneserienes historie med 17 897 tegneseriestriper utgitt alt i alt.[3] På sitt meste gikk Knøttene i over 2 600 aviser og med 355 millioner lesere i 75 land, og ble oversatt til 21 forskjellige språk.[4]

I Norge ble den lenge trykket i Aftenposten. Mange av stripene kom også i pocketbokform omkring 1970 på Chr. Schibsteds Forlag.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles M. Schulz ved tegnebordet i 1956

Knøttene hadde sin opprinnelse i Li'l Folks (småfolk), en ukentlig tegneserie som ble publisert i St. Paul Pioneer Press, en avis på hjemstedet til Schulz. Serien gikk i avisen fra 1947 frem til 1950, da den ble plukket opp av tegneseriesyndikatet United Feature Syndicate (UFS). Serien måtte bytte navn for å unngå forveksling med Al Capps Li'l Abner. UFS kom opp med navnet Peanuts, et navn Schulz selv ikke var så begeistret for. Han ville mye heller gi stripen navn etter dens hovedperson; «Gode gamle Charlie Brown». Uttrykket ble benyttet i den aller første stripen.

Charlie Brown som figur som hadde selvbiografiske trekk fra Schulz' eget liv.

DVDs[rediger | rediger kilde]

DVDs Spedår Svensk Filmindustri.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige besetningen var liten, kun Baltus (Charlie Brown), hans beagle Sniff (Snoopy), Shermy og Patty (som ikke må forveksles med den senere Peppermint Patty). Stripen fokuserte fra starten av på Charlie Brown. Hans viktigste karaktertrekk er hans selvødeleggende stahet: han klarer aldri å vinne en kamp, men fortsetter å spille baseball; han klarer aldri å få en drage til å fly, men prøver likefullt. Andre ser dette som en beundringsverdig besluttsomhet i å forsøke sitt beste uansett odds. Selv om hans mindreverdighetskompleks var åpenbart fra begynnelsen, fikk han også inn noen slag selv, i omgangen med Patty og Shermy. Noen tidlige striper har også med romantisk tiltrekning mellom Charlie Brown og Patty eller Violet, som var den neste hovedfiguren som ble tilført stripen.

Alder[rediger | rediger kilde]

I løpet av de neste årene opptrådte Shermy og Patty sjeldnere, mens nye figurer ble introdusert. Schroeder og søsknene Lucy og Linus van Pelt debuterte som svært unge barn – Schroeder og Linus begge i bleier og uten å kunne snakke ennå. Snoopy begynte som en mer eller mindre vanlig hund som ikke hadde tankebobler.

Knøttene blir ikke eldre, bortsett fra når det gjelder spedbarn, som tar igjen de øvrige. Linus, for eksempel, ble født i løpet av de første par årene av serien. Han eldes fra spedbarn til Charlie Browns alder i løpet av de første ti årene, hvor vi får se ham lære å gå og å snakke ved hjelp av Lucy og Charlie Brown. Han slutter deretter å eldes og blir Charlie Browns klassekamerat i tredje klasse, og hans beste venn.

Snoopy[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet begynte stripen å fokusere mer på Snoopy. Mange av stripene dreiet seg heretter om Snoopys aktive fantasiliv, hvor han innbilte seg å være et flyveress fra første verdenskrig eller en ishockey-stjerne, til fornøyelse og bestyrtelse for barna, som undres på hva han holder på med, men som også iblant deltar.

Nye figurer[rediger | rediger kilde]

Schulz fortsatte å introdusere nye figurer i stripen, eksempelvis en jente, Patricia Reichardt, bedre kjent som Peppermint Patty. Patty er en påståelig, atletisk men ganske sløv jente som ryster Charlie Browns verden ved å kalle ham «Chuck», flørte med ham, og å gi ham komplimenter han er usikker på om han fortjener.

Hun medbringer også en ny gruppe venner, inklusive stripens første svarte figur, Franklin, og Peppermint Pattys boklærde sidekick Marcie Johnson, som kaller Patty «sjef» (Sir) og Charlie Brown «Charles» (alle de andre figurene kaller ham alltid «Charlie Brown»). Noen har spekulert om Peppermint Patty og Marcie er portretter av lesber, men dette kan godt være en intetsigende fantasi, særlig med tanke på jentenes felles hengivenhet overfor Charlie Brown.

Andre kjente figurer er Charlie Browns yngre søster Sally, som er forelsket i Linus, Snoopys venn Woodstock, fuglen som utelukkende snakker i utropstegn; Rerun, Lucy og Linus' lillebror; og Spike, Snoopys ørkenboende bror.

Kristen grunnholdning[rediger | rediger kilde]

Knøttene er bemerkelsesverdig for sin nette sosiale kommentar, særlig sammenliknet med andre striper som oppsto på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Schulz tok ikke eksplisitt opp spørsmål om rase- og kjønnslikestilling, ettersom han så dem som selvinnlysende. For eksempel blir Peppermint Pattys atletiske evner og selvsikkerhet simpelthen tatt for gitt. Som illustrert over skrev Robert L. Short flere bøker hvor han mente å ha funnet teologiske beskjeder i stripene. Dessuten benyttet han dem som illustrasjoner for sine foredrag over evangeliet. Dette ble bekreftet av Schulz i intervjuer, som var oppriktig kristen hele livet.

Men Schulz kunne sette ut pigger når han ønsket. En minneverdig sekvens hadde en liten gutt som het «5», hvis søstre het «3» og «4» og hvis far hadde endret etternavnet til ZIP-koden (am. postnummer) i protest. En annen var en satire over «Little League»s og «organisert» spill, når alle ungene i nabolaget danner snømannbyggerligaer og kritiserer Charlie Brown når han insisterer på å bygge sin egen snømann uten ligaer og trenere.

En merkelig tilstand[rediger | rediger kilde]

Imidlertid var Charles Schulz mest stolt over en historie fra det tidlige 1970-tallet, da Charlie Brown ble rammet av en merkelig sykdom som gjorde at han oppfattet ethvert rundt objekt som en baseball, som f.eks. solen eller iskrem-kuler. Denne tilstanden forverret seg til han utviklet et merkelig utslett på hodet som nøyaktig liknet sømmene på en baseball. Charlie Brown blir sendt på sommerleir for rekonvalesens med en papirpose på hodet hele tiden. De andre ungene kaller ham «Herr Sekk», behandler ham med uvant respekt og velger ham også til leirleder. Til slutt tror Charlie Brown at tilstanden hans bedres og går ut for å se soloppgangen i håp om ikke å oppfatte den som en baseball. Det viser seg at han ikke gjør det, men det han ser tyder på, til hans frustrasjon, at tilstanden bare har blitt merkeligere enn før.

Den siste originale Knøttene-stripen ble tegnet den 3. januar 2000 og publisert i avisene den 12. februar, dagen etter at Schulz døde.

Knøttene i Norge[rediger | rediger kilde]

Knøttene dukket antagelig først opp i Aftenposten, helt mot slutten av 50-tallet, hvor den ble publisert daglig fram til seriens nedleggelse i 2000. Serien trykkes fortsatt i enkelte norske aviser som repriser, bl.a. i Vårt Land. I årene 1968-73 utga Schibsted forlag totalt 11 pocketbøker med Knøttene (6 i stående format, 5 liggende). En ny serie på 4 pocketbøker (i stående format) ble utgitt av Fredhøis Forlag 1979-80. I 1988 utga Schibsted to nye pocketbøker (i liggende format). I 1978-79 utga A/S Hjemmet to album med Knøttene søndagssider.

Egmont Serieforlaget utga Knøttene som julehefte et par år, 2002-2003 (første året under tittelen «Snoopy»). I 1990 ble magasinet Snoopy lansert i Norge, som besto av opptrykk fra avisstripen; heftet utkom kun med 5 numre. Utover dette har Knøttene opptrådt i seriebladene Humor og Kanari (1987–89), Tommy og Tigern (1989–90), Serieparaden (1997–99) og Pusur (2003-04). Tegnefilmene om Knøttene er vist på NRK og senere norske Cartoon Network.

I norske utgivelser har figurene ofte andre navn enn på engelsk. Eksempelvis kalles Charlie Brown ofte Baltus Brun og hunden hans, Snoopy er blitt Sniff. Lucy van Pelt heter Sofie, Linus van Pelt er omdøpt til Espen, mens Snoopys venn Woodstock heter Fredrikke. Av de mer perifere figurene er den alltid skitne Pig-pen omdøpt til Lasse Vasse, mens noen figurer tross fornorskingen har beholdt sine amerikanske navn, kanskje som et resultat av at disse var blitt så innarbeidet at man etterhvert stusset over de norske betegnelsene.

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe fra det». (Espen med sutteklut.)
  • «Storesøstre er løvetann i livets gressplen.» (Espen er Sofies lillebror.)
  • «Lillebrødre er livets aller menigste.» (Espens selvbiografi i et nøtteskall.)
  • «Det man ikke har spist, kan man ikke få mageknip av.» (Sofie til Espen etter å ha tatt det siste stykket med sjokoladekake.)
  • «Jeg er dårlig til å meditere. Jeg sovner hver gang!» (Espen som dyp tenker.)
  • «That's Life for you, Charlie Brown!» (Baltus har et livsmotto.)
  • «Jeg gremmes!» (Baltus' faste kommentar: Good grief!)
  • «Jeg har utviklet et nytt livssyn. Jeg gremmes alltid, men bare for én dag av gangen!» op.cit.
  • «Av dette kan man trekke en moral – jeg skulle ønske jeg visste hvilken!» (Om å bygge sandslott like før regnet tar alt.)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • I 2004 begynte Fantagraphics Books en utgivelse av samtlige striper i 26 bind, og planlegges fullført i oktober 2016.
  • Robert L. Short (2002) The Parables of Peanuts. New York: HarperCollins. ISBN 0-06-001161-0
  • Robert L. Short (1965) The Gospel according to Peanuts
  • Robert L. Short (1984) Evangeliet etter Knøttene (Ansgar forlag, Oslo)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Giphy[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Giphy-brukernavn Snoopy[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «The man who recalled everything» Arkivert 25. november 2014 hos Wayback Machine.. Macleans. 22. oktober 2007.
  4. ^ Hofer, Kaycee J. (22. februar 2000): «Saying Goodbye: Friends and family eulogize cartoonist Charles Schulz». San Francisco Chronicle.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knøttene&oldid=23479746»