Charles Townshend

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles Townshend
CharlesTownshend.jpg
Født29. august 1725
Raynham Hall
Død4. september 1767 (42 år)
London
Ektefelle Caroline Townshend
Far Charles Townshend, 3rd Viscount Townshend
Mor Etheldreda Townshend
Søsken George Townshend, 1st Marquess Townshend
Utdannet ved Universitetet i Leiden
Beskjeftigelse Politiker
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Medlem avStorbritannias 11. parlament, Storbritannias 10. parlament, Storbritannias 12. parlament

Ettertidens fantasifulle bilde av Boston Tea Party. Her vises flytende kasser på vannet. I virkeligheten var det ekstrem fjære, slik at de til dels istykkerbrutte kassene lå på havnebassengets mudderbunn. Det var også lavvannet som gjorde det lettere for angriperne å komme til skipene.

Charles Townshend (født den 29. august 1725 i Raynham Hall i Norfolk, død den 4. september 1767) var en britisk aristokrat og statsmann, bror til George Townshend, 1. marki Townshend, nevø til Thomas Townshend, 1. vicomte Sydney, sønnesønn til Charles Townshend, 2. vicomte Townshend.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrinn[rediger | rediger kilde]

Townshend studerte ved universitetet i Leiden i Nederland og ved University of Oxford. I Leiden knyttet han kontakter med en rekke britiske studenter som han senere i livet kunne dra veksler på; for eksempel William Dowdeswell, John Wilkes og skotten Alexander Carlyle.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1747 medlem av det britiske underhuset, der han snart tok regjeringens parti. Han fikk embeder, og ble i 1754 admiralitetslord, et verv han imidlertid tapte i 1755 etter et heftig angrep mot regjeringens politikk.

På våren 1757 ble Townshend, etter at William Pitt var kommet til makten, medlem av Det kongelige råd, men gikk over – uten fast politisk holdning som han tilsynelatende var – etter Pitts fall til John Stuart, 3. jarl av Bute.

Townshend ble i 1761 statssekretær for krigsanliggender samt i februar 1763 statssekreterær för koloniene og president for Board of Trade. Han opptrådte nå som ivrig talsmann for det synspunkt at koloniene i Nord-Amerika skulle beskattes av Englands parlament og stå i største avhengighet av kongeamakten.

Townshends forslag ble imidlertid forkastet, og han ble nødt til å fratre (mars 1763). Men han kom snart tilbake inn i kabinettet og drev igjennom med George Grenville dennes kjente dokumentavgift (1765), noe som ble innledningen til de forviklinger som kostet England dets amerikanske kolonier.

Townshend satt også i Rockinghams (1765-1766) og, som skattkammerkansler, i Chathams ministerier, og fikk under den sist nevntes alvorlige sykdomssvakhet stadig større innflytelse. Han ble regjeringens sterke mann, noe han stadig utnyttet på en måte som ettertiden har bedømt som skadelig for koloniene. Han fikk ry på seg som brillant og elokvent finanspolitiker, men også etterhvert som uten et godt utviklet politisk instinkt.

Det var slik han som drev igjennom forordningen om importtoll på en mengde varer (glass, papir, te med mere) som koloniene i Amerika måtte innføre (1767), den lov som etterhvert, etter Townshends død, fremkalte de første voldsomhetene fra kolonienes side, fremst Boston Tea Party-hendelsen noen år senere.

Kort etter importtollen var vedtatt, døde Townshend uventet.

Townshend ble etterfulgt av Frederick North som skattkammerminister.

Townshend var en kvikk og effektfull debattant, men er blitt bedømt som manglende i konsekvens og skjønn.