Charles Messier
| Charles Messier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1730[1][2][3][4] Badonviller[5] | ||
| Død | 12. apr. 1817[1][2][3][4] (86 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom | ||
| Ektefelle | Mrs Charles Messier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Medlem av | Royal Society (1764–) Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1806) | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Kjent for | Messierkatalogen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Charles Messier (født 26. juni 1730 i Badonviller, død 12. april 1817 i Paris) var en fransk astronom og kometjeger. Han er best kjent for sin liste over stjernetåker og stjernehoper – den såkalte Messiers katalog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Messiers fødeby Badonviller var hovedstad i fyrstedømmet Salm. Han var det sjette av tolv barn av tjenestemannen Nicolas Messier.[6] Seks av hans søsken døde som barn. Hans interesse for astronomi ble vakt allerede i 1744, da han kunne observere den store sekshalede kometen C/1743 X1.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Messier startet karrieren som assistent for en annen fransk astronom – Joseph-Nicolas Delisle, i 1751. I forbindelse med forutsigelsen av Halleys komets tilbakekomst i 1758 ble Messier interessert i kometer, og var året etter blant de første som observerte den. I alt oppdaget Messier minst 13 kometer og gjenoppdaget eller var uavhengig «medoppdager» av ytterligere syv kometer.[trenger referanse]
I 1758 antok Messier feilaktig at Krabbetåken var en komet. For å unngå lignende feil i fremtiden, og dermed lette arbeidet med å lete etter kometer, påbegynte han sin berømte katalog. Krabbetåken ble dermed det første objektet (M1) i Messiers katalog.
I dag er det ingen som husker kometene Messier oppdaget,[trenger referanse] men han er udødeliggjort gjennom galaksene som har fått M i navnet sitt etter ham. Mest kjent er nok galaksen M87 i sentrum av Virgo-hopen.
Hans kones begravelse fralurte ham viktig tid til kometjakt, slik at Jacques Montaigne ble den som fikk øye på den aktuelle kometen i stedet. Da en kondolerende gjest uttrykte sin medfølelse i anledning konens død, skal Messier fortvilt ha sagt: «Jeg hadde oppdaget tolv, hvorfor skulle Montaigne frarøve meg den trettende!» Trolig var det gjestens ansiktsuttrykk som røpet at han hadde sagt noe galt, for han rettet seg selv forskrekket: «Akk, den stakkars kvinnen!»[7]
Et stjernebilde var oppkalt etter Messier. Det lå ved siden av et stjernebilde som også er blitt avskaffet, kalt «Rangifer reinsdyret».[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Charles Joseph Messier, CTHS person-ID 117111, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40308[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00716562[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=charles;n=messier;oc=3[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мессье Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Otto J. Pilzer (Astronomische Arbeitsgruppe Laufen e.V.): Monatsthema November 2009: Charles Messier – der Mann hinter dem Namen, 1. november 2009, lest 14. september 2013
- ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 102), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1
- ^ http://www.ianridpath.com/startales/custosmessium.htm
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografi over Charles Messier
- Lademanns ASTRONOMI-leksikon 1-2, 1979. ISBN 87-15-07356-4