Carl Fredrik Holmboe
| Carl Fredrik Holmboe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1882 Oslo | ||
| Død | 15. jan. 1960 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, kjemiker, oppfinner, administrerende direktør, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1932) | ||
Carl Fredrik Holmboe (født 25. august 1882 i Kristiania, død 15. januar 1960 samme sted) var en prisbelønt norsk kjemiker og industrimann som oppfant teknikker for fettherding.
Holmboe hadde studert i Tyskland innen elektro- og maskinteknikk, og var konsulent for flere norske selskaper 1910-15.[1] Han ble kjent da han stod for etableringen av Denofa i Fredrikstad 1912, der man skulle drive fettherding av blant annet hvalolje. Til fettherdingen trengtes hydrogen, og Holmboe patenterte en måte å lage hydrogen med elektrolyse der man brukte to unipolare celler. Holmboe bygde rundt tretten slike anlegg for hydrering av oljer.[2]
I perioden 1915-21 var han sjefsingeniør i den britiske såpeprodusenten Lever Brothers (senere Unilever) i den lille byen Port Sunlight, som ligger i Wirral (distrikt) ved elven Mersey ikke langt fra Liverpool. De hadde siden starten i 1886 laget såpen Sunlight. Han var teknisk sjef hos Lever Brothers 1921-23 som i 1924 lanserte Lux-såpen. Holmboe returnerte til Fredrikstad og Denofa i 1923 der han var administrerende direktør fra 1923 til 1946.
Holmboe hadde også en tid som konsulent for Norsk Hydro, og bisto blant andre den britiske nitrogenkomiteen i 1916 da de konkluderte at ammoniakk var best for britene.[3] I 1926 kjøpte Norsk Hydro et 6500 KWh batterianlegg fra Holmboe, levert fra De-No-Fa som i 1925 hadde fusjonert med Lilleborg). Han satt i ledelsen for De norske Exportnæringers Landsforbund og Teknisk Museum.
Han var sønn av Marie Aarreberg (1842–1917) og trelasthandler og skipsreder Jens Anton Holmboe (1828–92). Carl ble gift med Clara Willemsen som var dattera til skipsreder Rasmus Willemsen i Stavanger.
- Se Holmboe for mer om farsslekta
Premier[rediger | rediger kilde]
- Technische Universität Berlin, honorær dr.ing. 1924
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1927
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1932
- St. Olavs Orden 1938, ridder i første klasse for fortjenester av den norske fettherdings-industri
- The Royal Institution i London, medlem 1938
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Carl F. Holmboe (1910). Die Heißdampf - Schiffsmaschine. Eine Sammlung von Erfahrungsangaben für die Berechnung der Abmessungen und des Dampfverbrauches, sowie des Kohlenverbrauches der Schiffsmaschinen für Heißdampfbetrieb. Wilhelm Ernst und Sohns (Tyskland).
- Carl Fred. Holmboe (1927). Elektrolytisk fremstilling av vandstof for den syntetiske storindustri. Jacob Dybwad forlag.
- Carl Fred. Holmboe (1931). Avhandlinger og artikler gjennem 25 år. Grøndahl & Søn. [198 sider. Ordnet av Chr. Ræstad]
- Carl Fred. Holmboe (1937). De-No-Fa 1912-1937. De Nordiske Fabrikker. [31 sider. Illustrert av Arnold Thornam]
- Carl Fred. Holmboe (1943). Michael Faraday. Aschehoug. [Biografi. 190 sider]
- Carl Fred. Holmboe (1947). En norsk innsats i forskning og teknikk. Trekk fra oljeherdningens historie. Nasjonalforlaget.
- Carl Fred. Holmboe (1948). Ingeniør ser seg tilbake. Aschehoug forlag. [270 sider]
- Carl Fred. Holmboe (1951). A simultaneous esterification and hydrogenation of fatty oils. Jacob Dybwad forlag. [15 sider]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Carl Fredrik Holmboe». Runeberg (Hvem er Hvem, 1948).
- ^ (no) «Carl Fredrik Holmboe» i Store norske leksikon
- ^ Kjetil Gjølme Andersen, Gunnar Yttri og Kjell Wiedswang (1997). Et forsøk verdt: Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år. Universitetsforlaget.