Carl Bergsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Bergsten
Carl Bergsten 1930.jpg
Født10. mai 1879[1][2][3]
Norrköpings S:t Olofs församling[1][4]
Død22. april 1935[5][2][3] (55 år)
Stockholm[1], Södertälje[4]
Utdannet ved Kungliga Tekniska högskolan
Beskjeftigelse Arkitekt[3]
Nasjonalitet Sverige

Enskede kirke
S:t Olofskolan, Norrköping
Hjorthagens kirke oppført 1907
Fra innredningen på MS «Kungsholm»

Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.

Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.

Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.

Verk[rediger | rediger kilde]

Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906.

Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige.

Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske tjugotalsklassicismen, som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt Swedish grace. Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen.

Bygninger - utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=18660, Carl Gustaf Bergsten, 18660
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Carl Gustaf Bergsten, bergsten-carl-gustaf
  3. ^ a b c Arkitekter verksamma i Sverige, 11. jul. 2014
  4. ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, 9. jan. 2015
  5. ^ Store norske leksikon, Carl Bergsten, Carl_Bergsten

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Carl Bergsten – en arkitekt och hans former. Bonnie Festin, 2005
  • M/S Kungsholms inredning. Mästerverk i svensk art deco. Ann-Marie Ericsson, 2005
  • Carl Bergsten 1879-1935. Norrköpings museum, 1964
  • Svensk Arkitektur 1640-1970, Byggförlaget, Stockholm 1986
  • Arkitekturmuseet - Arkitektregistret[død lenke]