Verdensutstillingen i Paris (1925)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eiffeltårnet under utstillingen

Verdensutstillingen i Paris i 1925 (Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes) var en verdensutstilling som ble arrangert i Paris fra 28. april til 25. oktober 1925.

Fra den hjemlige arrangørs side var utstillingens formål var å vise franske luksusvarer frem for omverdenen,[1] men mange nasjoner var representert med egne paviljonger.

I ettertiden huskes den primært fordi det i høy grad var dens fortjeneste at art deco, som tok navn etter utstillingen - ved å forkorte ordene Arts Decoratifs - i tittelen. Swt vil si at utstillingen var - med endel unntak - preget av en tilbakeholdent ornamentert, neoklassisistisk og rasjonalistisk orientert stil, - som så ble kalt art déco. Særlig oppmerksomhet fikk for eksempel paviljongene til de store varehusene Printemps og Galeries Lafayette, og dessuten Pavillon du Collectionneur (Samlernes paviljong) som var tegnet av arkitekten Pierre Patout og hadde en indre romgestaltning av Jacques-Émile Ruhlmann. Også Turismepaviljongen av Robert Mallet-Stevens og de indre i det provisoriske teaterbygg på området (Auguste Perret) fikk meget ros av samtidens kritikere.

Utstillingsområdet lå mellom Les Invalides og inngangspartiene til Grand Palais og Petit Palais.

Den sovjetiske paviljong, tegnet av Konstantin Melnikov.

De fleste av verkene som ble utstilt var produkter av tidens klassisistiske formspråk, preget av geometriske og symmetriske komposisjoner. Det fantes imidlertid unntak der en moderne form med funksjonalistiske trekk kan sees. Le Corbusiers paviljong l'Espirit nouveau var et eksempel på dette, som med sitt avskallede uttrykk ble gjenstand for mange diskusjoner. Denne bygningen følger den revolt mot ornamenter og representative formprinsipper som han gikk inn for blant annet i sine skrifter Vers une architecture og Urbanisme. I stedet fremviste han en arkitektur preget av moderne vitenskap og teknikk.[2]

Også Konstantin Melnikovs sovjetiske paviljong stakk ut av mengden med et stramt formspråk i en konstruktivistisk ånd. Vid siden av disse bygninger fikk særlig Østerrikes, Tsjekkoslovakias og Polens respektive paviljonger mye oppmerksomhet.[3]

Polsk grafisk kunst ble også vist med fremgang. Tadeusz Gronowski vant Grand Prix i kategorien. Den danske arkitekt og designer Arne Jacobsen, da fremdeles student, vant en sølvmedalje for et stordesign.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Virtual tour - The Paris 1925 Exhibition» (engelsk). Victoria and Albert Museum. Besøkt 13. juni 2012. 
  2. ^ Per G. Råberg, Funktionalistiskt genombrott. En analys av den svenska funktionalismens program 1925-1931, Sveriges arkitekturmuseum, Stockholm 1970, s. 13-14.
  3. ^ Gregor Paulsson (red.), Moderna strömningar inom Europas konstindustri, Svenska slöjdföreningens årsbok 1925, s. 37-80.
  4. ^ «Arne Jacobsen». Design Museum. Besøkt 1. januar 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.