Carbonariene
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Carbonariene (italiensk: Carbonari = «kullbrennere») var fellesbetegnelsen for en rekke hemmelige revolusjonære selskaper som ble grunnlagt tidlig på 1800-tallet i Italia. De var sentrale drivkrefter ved planleggingene av en rekke opprør og revolusjoner i en rekke italienske stater, i 1820, 1830–1831 og 1848.
Carbonarienes historiske røtter er noe uklare, men dette hemmelige brorskapet utviklet seg i Kongedømmet Napoli og var tidlig en faktor i og rundt hovedstaden Napoli. Her støttet carbonariene først Joachim Murat (som Napoleon hadde innsatt som konge), men gav så sin tilslutning til kong Ferdinand I.
De ble organisert på samme vis som frimurerne, i små celler, spredt over hele landet. De arbeidet for et liberalt og samlet Italia. Dette skulle skje ved at universitetsstudenter og intellektuelle skulle anføre spontane opprør i den arbeidene befolkning. Det var også et antiklerikalt element i deres tenkning og program.
Den 15. august 1814 fordømte kardinalene Pacca og Consalvi de hemmelige selskaper, blant annet frimureriet og carbonariene. De ble noen år senere fordømt av paven selv Pius VII) og medlemmene truet med ekskommunikasjon fra den katolske kirke i 1821, i den apostoliske konstitusjon Ecclesiam a Jesu Christo.
Silvio Pellico (1788–1854) og Pietro Maroncelli (1795–1846) var ledende medlemmer blant carbonarine. Begge var i mange år holdt fengslet av østerrikerne, lenge i Borgen Spielberg i Brno i Mähren. Etter at han var løslatt skrev Pellico boken Le mie prigioni, der han i detalj beskriver de ti årene han tilbragte i fengsel. Maroncelli mistet ett bein i fengsel. Han sørget for oversettelse og redigering av Pellicos bok i Paris (1833). Blant carbonariene var også Giuseppe Garibaldi og Giuseppe Mazzini.
Revolusjonene ble slått ned av franskmennene under Louis Napoleon og av de østerrikske habsburgerne, som forsøkte å holde på sine maktposisjoner i Italia (Venezia og Milano var begge del av det østerrikske rike, og Kongedømmet Begge Sicilier har styrt av konger fra huset Bourbon som stod under sterk innflytelse fra den franske regjering). At revolusjonene slo feil, viste at nasjonal samling ikke kunne skje alene på grunnlag av idealisme, men måtte drives frem ved «realpolitikk». Samlingen av Italia i 1860- og 1870-årene ble tilslutt virkeliggjort ad diplomatisk vei fra Piemonte-Sardinias side.
Annet
[rediger | rediger kilde]Matretten spaghetti alla carbonara, det vil si spaghetti på kullbrennernes vis, sies å ha sin bakgrunn i disse hemmelige selskapene, uten at noen kan oppvise kilder for dette.