Hopp til innhold

Canossa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se annet sted for kommunen Canossa.

Canossa er en borgruin nord i Italia, kjent for begrepet Canossagang.[1]

Den ligger på en vanskelig tilgjengelig klippe i provinsen Reggio Emilia om lag tjue kilometer sørøst for byen Parma.

Borgen ble bygd rundt år 940 av Adalberto Atto, sønn av Sigifredo av Lucca som var lombardisk fyrste, overhoder i adelsfamilien "Canossa" eller "Atto".

Foruten å være residens for borgherren var der også et kloster for 12 benediktinermunker, og det var en kirke viet til St. Apollonio. Borgen var beskyttet med et tredobbelt murverk. Mellom de to ytterste murene var bygninger for besetningen og tjenerskapet.

Gjennom middelalderen var Canossa en av de kraftigste og best befestede borgene[trenger referanse] i Italia. Den var beleiret på 950-tallet av Berengar II av Italia (900–66). Han ville nemlig gifte sin sønn Adalbert med den senere keiserinne Adelheid av Det tysk-romerske rike (931–99), som gjemte seg i Canossaborgen.[2]

Canossa er verdenskjent for møtet mellom keiser Henrik IV og pave Gregor VII under investiturstriden i 1077 og den botsgangen Henrik gjorde før møtet, og som har gitt opphav til begrepet kanossagang.

I 1255 ble borgen ødelagt av styrker fra Reggio. Den ble senere overtatt igjen av adelsslekten Canossa. Borgen ble igjen overtatt av Reggio, og ble senere overdratt til Huset Este som beholdt borgen fram til 1796. I 1878 ble Canossa overtatt av den italienske stat, som driver stedet som et nasjonalt minnesmerke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]