Odilo av Cluny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue av St. Odilo av Cluny i St. Urban-basilikaen i Troyes i Frankrike.

Odilo (født 961 eller 962 på slottet Mercœur ved Saint-Cirgues i Haute-Loire i Frankrike; død 1. januar 1049 i Souvigny) var cluniasensermunk og den femte abbed av Cluny fra 994 til 1049. Odilo ble helligkpret; hans minnedag var 2. januar,[1] , i Cluny feires han nå 19. januar og i Sveits 6. februar. Andre steder er minnedagen 11. mai.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Odilo stammet fra adelen, adelsfamilien Mercour i Auvergne.[2]

Som kannik ved katedralen i Saint-Julien ved Le Puy førte han først det den gang vanlige livet for en rik kirkefyrste, som ikke forsaket noe. Allerede her lærte han å kjenne den hellige Majolus, abbed i klosteret Cluny i Burgund, og kanskje var det dette møtet som gjorde at han erkjente at han befant seg på feil vei. Men det var ikke lett for ham å bestemme seg for å tre inn hos de svarte benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti - OSB) i Cluny. Det var først da han vendte seg til abbeden av St. Bénigne i Dijon for å få råd, at noen klarte å få ham til å ta en avgjørelse.

Abbed[rediger | rediger kilde]

I 991 trådte han inn i klosteret i Cluny, og der ble han allerede i mai 993 koadjutor for abbed Maiolus, og etterfulgte denne som abbed den 11. mai 994.

Odilo kjente nesten alle de viktigste herskere på denne tid: Det sachsiske keiserhus (keiserinne Adelheid, keiser Otto III), keiserne Henrik II, de saliske herskere Konrad II og Henrik, kongene av Frankrike, Ungarn, Navarra og León. Som abbed førte han den kluniasensiske reform til sitt høydepunkt. Det året han døde tilhørte allerede 68 kloster grupperingen rundt Cluny (var filialisert).

Odilos politiske anliggender var fremfor alt Gudsfreden, det vil si bestemte hellige tider – for eksempel kirkelige høytider – da kamp og strid ikke måtte forekomme, og kirkens frihet (libertas ecclesiae), og avskaffelsen av egenkirkesystemet. Cluny og dets filialklostre skulle kun understilles Paven. Cluny ble eksempt i 998, noe som var nytt og banebrytende den gang; 38 klostre var da allerede filialisert.

Allesjelersdagen går tilbake til abbed Odilo - fra 1028/30 var den foreskrevet for Cluny.[3]

I 1033 ble Odilo etter at erkebiskop Burchard døde (22. juni) valgt til erkebiskop av Lyon. men han avviste valget og embedet; han cvar fremfor alt en bønnens og askesens mann.

Dannelse og utdannelse av munkene i clyny-klostrene lå ham sterkt på hjertet.

Helligkåring, levninger[rediger | rediger kilde]

Odilo ble helligkåret i 1345. Hans relikvier ble skrinlagt i 1345, men sammen med Majolus' jordiske rester ble de brent i Souvigny under den franske revolusjon i 1793 «på Fedrelandets alter».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel Schwenzer: «Odilo, 5. Abt von Cluny» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 16, Herzberg 1999, ISBN 3-88309-079-4, sp. 1171–1176.
  2. ^ Martin de Framond: Les Mercœur. I: Jean Vigier (utg.): Odilon de Mercoeur, l'Auvergne et Cluny. La paix de Dieu et l'Europe de l'an mil. Créer, Nonette 2002, s. 83–116.
  3. ^ Odilo Ringholz: Die Einführung des Allerseelentages durch den heiligen Odilo von Cluny. In: Wissenschaftliche Studien und Mittheilungen aus dem Benedictiner-Orden, Bd. 2 (1881), Nr. 4, S. 248–249.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Odilo av Cluny – originaltekst

(en) Kategori:Odilo of Cluny – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons