Campbellerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plakat for uroppførelsen av Henrik Wergelands skuespill Campbellerne 1838.

Campbellerne (full tittel: Campbellerne eller Den hjemkomne Søn) er et syngestykke i to akter skrevet av Henrik Wergeland. Til førsteoppførelsen av stykket på Christiania Theater 24. januar 1838 skrev Wergeland også prologen «Den første Gang», og til den tredje oppførelsen i februar samme år epilogen «Kristiania».

22. april 1837 hadde den nyvalgte direksjonen ved Christiania Theater utlovet et honorar på 100 speciedaler for et nytt dramatisk arbeide på minst to akter, forfattet av en nordmann, som kunne finnes verdig til åpningsforestilling ved teatret. Stykket måtte være innlevert innen juli samme år. Bedømmelseskomitéen (H. Foss, N.A. Colban, og M.N. Blytt) erklærte med 12 mot 1 stemme Andreas Munchs skuespill Kong Sverres Ungdom for det beste, og med dette stykket ble teatret åpnet 4. oktober 1837. Komitéen gjorde samtidig oppmerksom på at et annet stykke også fortjente å oppføres. Dette var Wergelands Campbellerne.

Stykket kunne imidlertid ikke spilles uten noen forandringer, og forfatteren ble derfor ved en bekjentgjørelse i Morgenbladet 7. september 1837 bedt om å søke en overenskomst med teaterdireksjonen. Stykket ble deretter spilt tre ganger, nemlig 24. januar, 28. januar og 12. februar 1838, alle ganger innledet med prologen «Den første Gang», ved siste oppførelse også ledsaget av epilogen «Kristiania». Den andre oppførelsen ga anledning til det berømte teaterslaget, «Campbellerslaget». Inntektene av den siste oppførelsen ble gitt til forfatteren. Det var da fullt hus i teatret, og Wergeland fikk utbetalt 390 speciedaler.

For disse pengene kjøpte han en hytte i Grønlia under Ekeberg og flyttet dit. Ofte rodde han over Bjørvika og satte årene inn i en småhandel i Skippergata, der han ble kjent med datteren Amalie Sofie Bekkevold som han senere giftet seg med.[1]

Selve stykket[rediger | rediger kilde]

Stykket er basert på «en virkelig hendelse i Skottland», som Wergeland kommenterer i programmet. Han hadde i årene forut arbeidet en del med diktene til Robert Burns, og ville flette noen av oversettelsene inn i et syngespill. Han var også inspirert av romanene til Walter Scott.

Stykket foregår dels i India, dels i Skottland. Lord Campbell er stasjonert i India med datteren Lucy, som er lovet bort til lordens myndling, Sir Humphry Lowthes. Men Lucy er forelsket i kaptein William, som er med i Det ostindiske kompani sammen med broren Ben. Disse to hører også til Campbell-klanen, og da dette blir kjent, løser konflikten seg av seg selv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 87), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, sjette bind, 1908.