Camerlengo

En camerlengo (italiensk for kammerherre) er en pavelig embetsmann. Navnet kommer fra latin camera, «kammer», som viste til skattkammeret ved et hoff eller i et kloster. Den som styrte dette hadde ofte tittelen camerarius, som etterhvert gikk over til camerlengo. Det finnes tre embeter hvor denne tittelen brukes:

Den hellige romerske kirkes camerlengo (ofte kalt den pavelige camerlengo)
Kardinalskollegiets camerlengo
Det romerske kleresiets camerlengo

Annen bruk

Enkelte organisasjoner i Italia, spesielt katolske brorskap med røtter i middelalderen, bruker tittelen camerlengo for sin kasserer.

Liste over camerlengoer for Den hellige romerske kirke

De som har innehatt embedet som Camerlengo er:^[1]^[2]

Jordan av S. Susanna (dokumentert 1147–1151)
Franchus (1151)
Rainierus (dokumentert 1151)
Yngo (dokumentert 1154)
Boso Breakspeare (1154/55 – 1159)
Bernard the Templar (dokumenter t1163)
Teodino de Arrone (dokumentert 1163)
Franco Gaufridus Fulchier (dokumentert 1175–1181)
Gerardo Allucingoli (ca.1182/84)
Melior le Maitre (dockmentert 1184–1187)
Cencio Savelli (1188–1198), senere pave Honorius III
Riccardo (dokumentert 1198)^[3]
Ottaviano Conti di Segni (1200–1206)
Stefano di Ceccano (1206–1216)
Pandolfo Verraclo (1216–1222)
Sinibaldo (ca.1222 – ca.1227)
Rinaldo Conti di Segni (1227–1231), senere pave Alexander IV
(1231–1236 – ingen informasjon funnet)
Giovanni da Ferentino (1236–1238)
(1238–1243 – ingen informasjon funnet)
Martino (ca. 1243 – ca. 1251)
Boetius (1251–1254)
Niccolo da Anagni (1254–1261)
Pierre de Roncevault (1261–1262)
Pierre de Charny (1262–1268)
Odo of Châteauroux (nnehadde stillingen i 1270)
Pietro de Montebruno (nnehadde stillingen i 1272)^[4]
Guglielmo di San Lorenzo (nnehadde stillingen i 1274)^[4]
Raynaldus Marci (nnehadde stillingen i 1277)^[4]
Angelo de Vezzosi (innehadde stillingen i 1278)^[4]
Berardo di Camerino (1279–1288)^[4]
Niccolo (i denne stilling i 1289)^[4]
Tommaso d'Ocra (1294)
Teodorico Ranieri (ca. 1295 – 1299)
Giovanni (1301–1305)
Arnaud Frangier de Chanteloup (1305–1307)
Bertrand des Bordes (1307–1311)
Arnaud d'Aux (1311–1319)
Gasbert de Valle (1319–1347)
Stefano Aldebrandi Cambaruti (1347–1360)
Arnaud Aubert (1361–1371)
Pierre du Cros (1371–1383)
Marino Giudice (dokumentert 1380–1382)
Marino Bulcani (dokumentert 1386–1394)
Corrado Caraccioli (dokumentert 1396–1405)
Leonardo de Sulmona (nevnt i 1405)
Antonio Correr (1406–1415)
François de Conzie (1415^[a]–1431)
Francesco Condulmer (1432–1440)
Ludovico Trevisan (1440–1465)
Latino Orsini (1471–1477)
Guillaume d'Estouteville (1477–1483)
Raffaele Riario (1483–1521)
Innocenzo Cibo (1521)
Francesco Armellini Pantalassi de' Medici (1521–1527)
Agostino Spinola (1528–1537)
Guido Ascanio Sforza di Santa Fiora (1537–1564)
Vitellozzo Vitelli (1564–1568)
Michele Bonelli (1568–1570)
Luigi Cornaro (1570–1584)
Filippo Guastavillani (1584–1587)
Enrico Caetani (1587–1599)
Pietro Aldobrandini (1599–1621)
Ludovico Ludovisi (1621–1623)
Ippolito Aldobrandini (1623–1638)
Antonio Barberini (1638–1671)
Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1671–1698)
Galeazzo Marescotti, pro-camerlengo (1698)
Giovanni Battista Spinola (1698–1719)
Annibale Albani (1719–1747)
Silvio Valenti Gonzaga (1747–1756)
Girolamo Colonna di Sciarra (1756–1763)
Carlo Rezzonico (1763–1799)
Romoaldo Braschi-Onesti (1800–1801)
Giuseppe Maria Doria Pamphili, pro-camerlengo (1801–1814)
Bartolomeo Pacca (1814–1824)
Pietro Francesco Galeffi (1824–1837)
Giacomo Giustiniani (1837–1843)
Tommaso Riario Sforza (1843–1857)
Lodovico Altieri (1857–1867)
Filippo de Angelis (1867–1877)
Gioacchino Pecci (1877–1878), senere pave Leo XIII
Camillo di Pietro (1878–1884)
Domenico Consolini (1884)
Luigi Oreglia di Santo Stefano (1885–1913)
Francesco Salesio Della Volpe (1914–1916)
Pietro Gasparri (1916–1934)
Eugenio Pacelli (1935–1939), senere pave Pius XII
Lorenzo Lauri (1939–1941)
Benedetto Aloisi Masella (1958–1970)
Jean-Marie Villot (1970–1979)
Paolo Bertoli (1979–1985)
Sebastiano Baggio (1985–1993)
Eduardo Martínez Somalo (1993–2007)
Tarcisio Bertone (2007–2014)
Jean-Louis Tauran (2014–2018)
Kevin Joseph Farrell (2019–)^[5]

To camerlengoer er blit valgt til paver: Gioacchino Pecci (pave Leo XIII) i 1878 og Eugenio Pacelli (psve Pius XII) i 1939. To andre, Cencio Savelli (valgt til pave Honorius III i 1216) og Rinaldo Conti di Segni (valgt ttil pave Alexander IV i 1254) var ikke camerlengo da de bla valgt til paver; Cencio hadde vært dfet fra 1188 til 1198 og Rinaldo fra 1227 til 1231.

Referanser

^ Benigni, U. (1913). «Camerlengo». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
^ S. Miranda, Apostolic Chamber Arkivert 2018-01-22 hos Wayback Machine
^ The New Cambridge Medieval History, Cambridge University Press, 1995, p. 423 note 347
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Moroni, Gaetano. Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica da S. Pietro sino ai nostri giorni. 99. s. 127–128. Arkivert fra originalen 19. januar 2008. Besøkt 25. april 2008.
^ «Resignations and Appointments, 14.02.2019» (pressemelding). Press Office of the Holy See. 14. februay 2019. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Noter

Type nummerering

^ 1383–1415 camerlengo av Avignon og Pisa-obødiens under det vestlige skisma.

[1] Benigni, U. (1913). «Camerlengo». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.

[2] S. Miranda, Apostolic Chamber Arkivert 2018-01-22 hos Wayback Machine

[3] The New Cambridge Medieval History, Cambridge University Press, 1995, p. 423 note 347

[Moroni-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Moroni, Gaetano. Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica da S. Pietro sino ai nostri giorni. 99. s. 127–128. Arkivert fra originalen 19. januar 2008. Besøkt 25. april 2008.

[6] «Resignations and Appointments, 14.02.2019» (pressemelding). Press Office of the Holy See. 14. februay 2019. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[5] 1383–1415 camerlengo av Avignon og Pisa-obødiens under det vestlige skisma.

[1]

[2]

[3]

[4]

[a]

[5]