Cambridge Analytica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cambridge Analytica
Cambridge Analytica
Org.formkommersielt foretak
Etablert2013
HovedkontorLondon
Grunnlegger(e)Alastair MacWillson
Adm. dir.Alexander Nix
Nettsidehttps://cambridgeanalytica.org/

Cambridge Analytica (CA) er et selskap som kombinerer data mining og dataanalyse med strategisk kommunikasjon for valgkampanjer. Det ble etablert i 2013 som en avlegger av sitt britiske morselskap SCL Group for å delta i amerikansk politikk.[1] I 2014 var CA involvert i 44 amerikanske valgkamper. Selskapet er delvis eiet av familien til Robert Mercer, en amerikansk hedgefondforvalter som støtter mange konservative saker. Firmaet har kontorer i New York, Washington og London.


Historie[rediger | rediger kilde]

Cambridge Analyticas administrerende direktør, Alexander Nix.

Selskapet ble startet i 2013 av det britiske selskapet Strategic Communications Laboratories (SCL) Group.[2][3] Tidligere har blant andre hedgefond-millionæren Robert Mercer vært en av investorene, likesom Donald Trumps medarbeider Steve Bannon tidligere har vært dets vise administrerende direktør.[4][5][6]

Cambridge Analytica har vært involvert i flere politiske valg, blant annet Ted Cruz' presidentvalgskampanje og 44 andre valg i USA bare i 2014.[7]

USAs presidentvalg 2016[rediger | rediger kilde]

I 2014 skapte den britiske forskeren Aleksandr Kogan ved selskapet Global Science Research en personlighetstest ved navn «thisa is your digital life» på Facebook for å få tilgang til drøyt 50 millioner brukeres data.[8][3] Selv om kun ca 270.000 personer aktiverte Kogans Facebookapplikasjon og med dette godtok at applikasjonen innhøstet dere persondata, samlet appen også inn informasjon om brukernes kontakter på Facebook.[2] Kogan viderebefordet deretter dataene til Cambridge Analytica, noe som brøt mot Facebooks regler om nedlastede data, dels ved at det også omfattet brukernes venners data, dels ved at opplysningene bare skulle benyttet i akademisk øyemed.[2]

Cambridge Analytica ble deretter benyttet av den daværande presidentkandidaten Donald Trumps kampanje før valget i 2016, for å gi råd til kampanjen om hvordan å påvirke velgerne basert på de data selskapet satt inne med. Om dette ble det skrevet i media før og streks etter valget.[9][10] Flere analyser har imidlertid vist at Cambridge Analyticas metode ikke hadde fått den effekt som selskapet hevdet.[11][9] Derimot har dselskapet blitt kritisert for at med team som bare bestod av ikke-amerikanske borgere forsøkte å involvere seg i ett amerikansk valg, noe som er forbudt etter amerikanske valglover.[6][12]

Situasjonen med data som ble sprest til Cambridge Analytica ble kjent for Facebook o 2015, og Facebook tok ds bort appen og krevde at Cambridge Analytica skulle ødelegge alle disse data.[3] Facebook gikk imidletid ikke ut med informasjonen til allmenheten.[3]

I mars 2018 gikk den tidligere Cambridge Analytica-ansatte Christopher Wylie ut i mediene med informadjon om hvordan selskapet hadde handlet mot sine advokaters råd for å påvirke valget.[6] Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg annonserte deretter at Cambridge Analytica var blitt blokkert fraFacebook, og at Facebook hadde endret sine rutiner for å beskytte sine brukeres data.[13] De har deretter krevd at Cambridge Analytica skulle tillate IT-forensikerselskapet Stroz Friedberg å foreta en komplett gjennomgang av Cambridge Analyticas data for å forsikre seg om at dataene virkelig var ødelagt.[4] Cambridge Analytica har gått med på det, men mener at dataene ble ødelagt innen presidentvalget.[3]

Andre lands valg[rediger | rediger kilde]

I 2018 biste TV-kanalen Channel 4 en film der administrerende direktør Alexander Nix forteller foran skjult kamera om hvordan de hadde vært engasjert ved valg i omkring 200 land,[4] og hvordan de hadde lagt feller for politikere ved åt lokke den inn i kompromitterande situasjoner.[4] Varsleren Wylie bekreftet at Cambridge Analytica hadde vært innblandet i valgprosessene i blant annet Mexico, Malaysia, Brasil, Kenya og India.[14][15]

I mars 2018 utredet Storbritannaa datainspedjion ICO hvorvidt nei-siden (leave) før folkeavstemningen om Storbritanniens medlemskap i EU hadde benytteet Cambridge Analytica.[12][16] Situadjonen med skjult-kamera-filmen førte til at selskapet gav Nix avskjed.[8] I slutten av mars gav Storbritannias Høyesterett tillatelse til husransakelse for å undersøke Cambridge Analyticas servere.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Issenberg, Sasha (12. november 2015). «Cruz-Connected Data Miner Aims to Get Inside U.S. Voters' Heads». Bloomberg. Besøkt 2. februar 2016. 
  2. ^ a b c Aftonbladet (svensk) https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/a2yX7a/skandalen-kring-cambridge-analytica--pa-2-minuter. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  3. ^ a b c d e «Facebook bans political data company Cambridge Analytica». Financial Times (engelsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  4. ^ a b c d BuzzFeed (engelsk) https://www.buzzfeed.com/markdistefano/analytica-undercover?utm_term=.ckALZGwEw1#.xjLMl2p9p8. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  5. ^ Rauscher, Alexander. SvD.se (svensk) https://www.svd.se/har-ar-huvudpersonerna-i-cambridge-analytica-harvan. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  6. ^ a b c Timberg, Craig; Hamburger, Tom (25. mars 2018). Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286 https://www.washingtonpost.com/politics/former-cambridge-analytica-workers-say-firm-sent-foreigners-to-advise-us-campaigns/2018/03/25/6a0d7d90-2fa2-11e8-911f-ca7f68bff0fc_story.html. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  7. ^ Sellers, Frances Stead (19. oktober 2015). Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286 https://www.washingtonpost.com/politics/cruz-campaign-paid-750000-to-psychographic-profiling-company/2015/10/19/6c83e508-743f-11e5-9cbb-790369643cf9_story.html. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  8. ^ a b Johansson, Sandra. SvD.se (svensk) https://www.svd.se/cambridge-analytica-stanger-av-vdn-alexander-nix. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  9. ^ a b Confessore, Nicholas; Hakim, Danny (6. mars 2017). The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 https://www.nytimes.com/2017/03/06/us/politics/cambridge-analytica.html. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  10. ^ «Trumps fake news-fabrik». Trumps fake news-fabrik (svensk). Besøkt 27. mars 2018. 
  11. ^ Simon, Felix (25. mars 2018). «The Big Data Panic». Felix Simon. Besøkt 27. mars 2018. 
  12. ^ a b Thompson, Isobel. The Hive (engelsk) https://www.vanityfair.com/news/2018/03/cambridge-analytica-scandal-is-going-global. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  13. ^ Recode https://www.recode.net/2018/3/25/17161262/facebook-cambridge-analytica-apology-ads-newspapers-data-washington-post-new-york-times. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  14. ^ Crabtree, Justina (27. mars 2018). CNBC https://www.cnbc.com/2018/03/27/cambridge-analytica-an-example-of-modern-day-colonialism-whistleblower.html. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  15. ^ DN.SE (svensk). 27. mars 2018 https://www.dn.se/ekonomi/cambridge-analytica-visselblasaren-forhors-i-parlamentet/. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  16. ^ Cameron, Dell. Gizmodo (engelsk) https://gizmodo.com/aggregateiq-created-cambridge-analyticas-election-softw-1824026565. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  17. ^ Dagens industri. 24. mars 2018 https://www.di.se/nyheter/husrannsakan-pa-cambridge-analytica/. Besøkt 27. mars 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]