César Manrique

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
César Manrique
Windspiel CesarManrique.jpg
Født24. april 1919[1][2]
Arrecife
Død25. september 1992[3][4][1][2] (73 år)
Teguise
Utdannet ved Universidad de La Laguna, Real Academia de Bellas Artes de San Fernando
Beskjeftigelse Kunstmaler, arkitekt, billedhugger
Nasjonalitet Spania
Utmerkelser Honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (1999)[5]

César Manrique (født 24. april 1919 i byen ArrecifeLanzarote, død 25. september 1992 i byen Tahíche, Teguise) var en spansk maler, designer, hage- og husarkitekt.

Mosaikk av César Manrique

Biografi[rediger | rediger kilde]

I fem år, fra 1945, var Manrique student ved kunstskolen San Fernando i Madrid. I 1964 besøkte han Houston og New York og hadde en utstilling i Catherine Viviano-galleriet.

Manrique har hatt stor innflytelse på reguleringsplanene over Lanzarote. Han forstod tidlig Lanzarotes turistpotensiale, og drev vellykket lobbyvirksomhet. Et aspekt av dette er at Lanzarote i dag bare har en «skyskraper». Alle hus på øya er malt hvite eller sandfargede, med blå eller grønne karmer og dører. Det er også sterkt regulert hvor mange kubikkmeter hus man får lov å bygge i forhold til tomtearealet.

Manrique ble drept i en bilulykke nær stiftelsens senter, hans tidligere hjem, på Lanzarote i 1992. Han ble 73 år.

Fundación César Manrique[rediger | rediger kilde]

Et av rommene som er laget inne i de vulkanske boblene.
Den store mosaikken ved fonteneområdet utenfor huset.

César Manrique-stiftelsen ble opprettet av César Manrique og en gruppe venner i 1982, men ble ikke offisielt åpnet før i 1992, etter Manriques død. Stiftelsen, som holder til i Manriques tidligere hjem, er en privat, ideell organisasjon som gir turister adgang til Manriques hjem. Stiftelsen er også et kunstgalleri som viser både kunst som Manrique selv skapte og kunst som han samlet gjennom livet. Galleriet har originale skisser laget av Pablo Picasso og Joan Miró. Pengene som stitelsen tjener på billettsalget blir brukt på Lanzarote til å skape bevissthet om kunst, og for å finansiere stiftelsen sitt arbeid for kunst, kultur og miljø.

Manriques hjem ble bygget på en tomt på 3 000 m² som ligger i et området som ble rammet av vulkanutbruddet som var på Lanzarote på 1800-tallet. Manrique begynte på arbeidet med hjemmet etter at han kom tilbake fra New York i 1966. Rommene i andre etasje, inkludert hans studio, ble laget med intensjon om å bygge i tråd med tradisjonene på Lanzarote, men samtidig gjøre dem mer moderne med åpne rom og store vinduer. Første etasje, som er under bakkenivå, består av fem områder som er inne i vulkanske bobler. Rommene der er laget av den vulkanske bergarten basalt. I den sentrale grotten finner vi et rekreasjonsområde som har svømmebasseng, grillplass og et lite dansegulv.

Utenfor det som engang var hovedhuset kommer de besøkende til et uteområde med en firkantet fontene i midten, før de kommer til en liten kafé og suvenirbutikk. Dette området var tidligere César Manrique sin garasje.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verker[rediger | rediger kilde]

Mirador del Rio

På Lanzarote[rediger | rediger kilde]

Jameos del Agua

.

  • Hage og svømmebasseng til det femstjerners hotellet Las Salinas i Costa Teguise.
  • El triunfador (en skulptur bygd i 1990 på området til Fundacion César Manrique).
  • Juguetes del viento (vindmølle bygd i 1992 i Arrieta).
  • El Diablo symbolet (logoen til Timanfaya National Park.
  • El Diablo Restaurant i Timanfaya National Park (der lages maten over vulkansk varme, og de har også en utendørs vulkansk grill).

Utenfor Lanzarote[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, César Manrique, 8571217
  2. ^ a b Spanish Biographical Dictionary, 9. okt. 2017, César Manrique Cabrera, 12796
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118577220
  4. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11957350z
  5. ^ https://www.ulpgc.es/rectorado/doctores-honoris-causa-ulpgc

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]