Bølgekraftverkene på Toftestallen
| Bølgekraftverkene på Toftestallen | |||
|---|---|---|---|
 Ruinene på Toftestallen i april 2010 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Kalvøyna, Øygarden | ||
| Byggestart | 1985 | ||
| Prod.start | 1985 | ||
| Nedlagt | 1991 | ||
| Eier | Norwave, Kværner Brug | ||
| Tekniske data | |||
| Antall turbiner | 1 Kaplanturbin, 1 wellsturbin | ||
| Effekt | 825 kW | ||
 Bølgekraftverkene på Toftestallen 60°28′12″N 4°55′30″Ø | |||
Bølgekraftverket på Toftestallen ligger på Kalvøyna i Øygarden kommune og var to bølgekraftverk bygget av Kværner Brug og Norwave i 1985.
Selskapene Kværner Brug og Norwave fikk løyve til å bygge hvert sitt prøveanlegg og byggingen av kraftverkene startet i juni 1985. Offisiell åpning var i november 1985 av olje- og energiminister Kåre Kristiansen [1].
Til tross for at begge anleggene havarerte innen noen år hadde man verifisert en teknisk løsning, men markedet viste sviktende lønnsomhetspotensial og kraftverkene ble aldri bygget opp igjen [2].
Funksjon[rediger | rediger kilde]
Anleggene baserte seg på to ulike prinsipp for å lage bølgekraft. Norwaves kilerenneprosjekt baserte seg på en 65 meter brei og 7 meter dyp trakt [3] som samlet bølgene presset luft opp i en sylinder, som igjen drev en kaplanturbin. Anlegget hadde en kapasitet på 375 kW. Kværners anlegg baserte seg på en svingende vannsøyle med en wellsturbin og hadde en kapasitet på 450 kW[2].
Havari og dødsulykke[rediger | rediger kilde]
Under en orkan nyttår 1988 ble turbinen, generatoren og tårnet revet av betongsokkelen og Kværners anlegg skylt på havet og endte på 90 meters dyp [2] [4]. Ruinene ble hentet opp igjen sommeren 1989 [5].
I juli 1991 ble kilerennen til Norwave fylt med stein og arbeid for å tømme den for stein ble startet med dynamitt og gravemaskin. For å fjerne noen av de mindre steinene ble en dykker fra Vestnorske Dykkercompagniet [6] sendt ned den 25. juli for å borre vekk resten. Under arbeidet utløste dykkeren udetonert dynamitt fra spreningen dagen før og døde momentant[7].
Arbeidet første også til at kilerennen ble ødelagt og Norwave hadde ikke nok kapital til å reparere anlegget. Selskapet gikk senere konkurs og anlegget ble aldri bygget opp igjen [8].
Gjenoppbygging og opprydding[rediger | rediger kilde]
Ruinene av kraftverkene ble aldri ryddet, delvis grunnet av grunneierene motstilte seg gjenoppbyggingen på grunn av mye støy fra kraftverket, delvis den økonomiske situasjonen [8]. Prisen av oppryddingen ble i 2014 estimert til 2,3 millioner kroner [1].
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I senere tid har bølgekraftverket blitt et turmål og fått kulturminnestatus [9]. I 2021 var bølgekraftverket del av en arkitektoppgave som vant arkitektprisen DOGA for sin plan for å lage et turistmål med besøkssenter, nytt bølgekraftverk og et utkikkspunkt på plassen til det gamle kraftverket [10][11].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Magnus, Per Christian (17. juli 2018). «Prestisjeprosjektet var det første i verda – i dag er bølgekraftverket eit miljøproblem». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. august 2020.
- ^ a b c ENOVA - Veiledning for innovatører i energimarkedet
- ^ «Sjøen ble slengt rett til himmels». Bergens Tidende. 17. august 1985. s. 16.
- ^ «Bølgekraftverk tatt av bølge». Bergens Tidende. 2. januar 1989. s. 53.
- ^ «Kraftverk hevet». Bergens Tidende. 29. juli 1989. s. 11.
- ^ «Farens død ble drivkraften». www.bt.no. Besøkt 8. september 2020.
- ^ «Dykker drept av dynamitt». Bergens Tidende: 9. 26. juli 1991.
- ^ a b «Monument over ein knust draum». www.bt.no. Besøkt 23. august 2020.
- ^ Riksantikvaren. «Kulturminnesøk - Bølgekraftverket, Annen tekn-ind. lokalitet». Besøkt 13. juni 2020.
- ^ «Det skulle bli fremtidens energi, men endte i ruiner. Se de nye planene i Øygarden.». Bergens Tidende. 10. mars 2020. Besøkt 13. juni 2020.
- ^ «Hedres for storslåtte planer». Bergensavisen. 11. mars 2021. Besøkt 13. juni 2021.
