Buksbom
| Buksbom | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Buxus sempervirens L. | |||
| Populærnavn | |||
| buksbom[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Buksbomordenen | ||
| Familie | Buksbomfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | |||
 – naturlig utbredelse ✖ – isolert populasjon | |||
Buksbom (Buxus sempervirens) er en eviggrønn busk eller lite tre i buksbomfamilien.
Den blir opptil fem meter høy og har en tett vekst med mange greiner og en reveaktig lukt. Bladene er motsatte og ovale til elliptiske. Blomstene er gulgrønne og sitter i små, sidestilte kvaster. En hunblomst med tre korte grifler sitter i midten omgitt av flere hannblomster med fire pollenbærere. Frukten er en liten kapsel med svarte frø. Stammen vokser sakte, og veden er tyngre enn vann. Busken finnes i skog, kratt og steinete steder, ofte på kalkgrunn, til 1600 moh.[3][4][5]
Buksbom er en typisk submediterran plante; den vokser lenger mot nord, eller høyere til fjells, der temperaturen blir for lav og nedbøren for høy til at den egentlige middelhavsvegetasjonen trives. Den finnes nordover til England, Belgia og Tyskland,[6] sørover til Marokko og østover til Nord-Iran. Noen forskere, spesielt russiske, skiller ut to arter, Buxus colchica og Buxus hyrcana, i Kaukasia og tilstøtende områder, men disse navnene er ifølge The Plant List synonymer for Buxus sempervirens.[7]
Det norske navnet kommer av plattysk buks – «boks» og bom – «tre» og viser til at den harde veden egner seg til dreide og bearbeidede gjenstander som esker og geværkolber. Den regnes som det beste materialet til tresnitt. Buksbom er en populær hageplante og klippes ofte til spesielle former.[8]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Treformet vekst -
Buskaktig vekst -
Over- og underside av blad -
Blomst -
Snitt gjennom frøkapsel -
Klipte hagebusker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 19. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for buksbom Buxus sempervirens som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 240–241. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 129. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 313. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ «Buxus sempervirens». Flora Europaea. Besøkt 16. januar 2015.
- ^ «Buxus sempervirens». The Plant List. Besøkt 10. august 2015.
- ^ O.B. Hansen. «Månedens plante: Buksbom (Buxus sempervirens)». NMBU. Besøkt 16. januar 2015.[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Buksbom i Encyclopedia of Life
- (en) Buksbom i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Buksbom hos Artsdatabanken
- (sv) Buksbom hos Dyntaxa
- (en) Buksbom hos ITIS
- (en) Buksbom hos NCBI
- (en) Buksbom hos The International Plant Names Index
- (en) Buksbom hos Tropicos
- (en) Kategori:Buxus sempervirens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Buxus sempervirens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Buxus sempervirens – detaljert informasjon på Wikispecies
