Butsudan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et utsmykket butsudan innenfor tradisjonen det rene land med åpne dører, inneholdende statuer av Amida Buddha og Dainichi.
Buddhistisk butsudan fra Yawata i Kyōtoprefekturet som brukes til forfedrekult.
Nærbilde av det indre alter med en malt rull av Buddha.

Et butsudan (japansk; kanji: 佛壇, hiragana: ぶつだん, katakana: ブツダン) eller butudan (japansk; kanji: 仏壇, hiragana: ぶつだん, katakana: ブツダン), ordrett «buddhistisk alter», er et skrin som vanligvis blir funnet i hjemmene og i templene til kulturer som følger japansk buddhisme.

Et butsudan kan være utsmykket. Alternativt kan det være et enkelt kabinettskap av tre med dører som beskytter en gohonzon eller et religiøst ikon, vanligvis en statue eller et maleri av Buddha, en bodhisattva eller et kalligrafisk mandala. Noen sekter plasserer kremerte rester av avdøde slektninger, minnetavler (ihai) eller registere over avdøde slektninger (kakocho) i eller utenfor butsudan.[1]

Et butsudan med dører benyttes for en gohonzon, og åpnes ved en religiøs høytid og lukkes etter bruk. Hvis det mangler dører, blir en brokade eller en hvit duk noen ganger plassert over det for å fremheve dets hellighet. Når et butsudan blir erstattet eller reparert av familien, blir det i noen sekter avholdt en seremoni for å gjenopprette dets hellighet.[2]

Et butsudan inneholder vanligvis en rekke subidiære religiøse gjenstander kalt butsugu (ブツグ): Lysestaker, røkelse, bjeller og plattformer for plassering av frukt, te og ris. Det definerte rommet som et butsudan opptar blir kalt butsuma (ブツマ).

Arrangement[rediger | rediger kilde]

Arrangement og typene av elementer i og omkring et butsudan varierer avhengig av den buddhistiske skolen. Et butsudan huser vanligvis en honzon, en statue eller maleri av Buddha eller en bodhisattva som reflekterer den buddhistiske skolen som familien følger. Broderte ruller som inneholder en mantrisk tekst, utdrag fra en mahāyānasūtra eller en sekterisk tekst er også vanlig. Andre elementer som ofte er funnet i nærheten av et butsudan, er te, vann og mat (vanligvis frukt eller ris), en røkelsesholder, levende lys, blomster, hengende lamper og eviggrønne vekster.[3] En rin gong eller «sangbolle» ledsager ofte butsudan, og kan ringe under liturgi eller fremsettelse av bønner.

Medlemmer av noen buddhistiske sekter (deriblant Nichiren-shū) plasserer ihai eller tavler med de inngraverte navnene til avdøde familiemedlemmer innenfor eller ved siden av butsudan. Andre buddhistiske skoler, slik som Jōdo Shinshū, bruker vanligvis ikke dette, men har i stedet bilder av de avdøde plassert i nærheten av butsudan.[4] Et butsudan plasseres vanligvis på et større kabinett hvor det er oppbevart viktige familiedokumenter og sertifikater.[5]

Sosiologiske forhold[rediger | rediger kilde]

Butsudan blir vanligvis sett som en essensiell del av livet til en tradisjonell japansk familie. Det er senter for den åndelige tro innenfor hjemmet, og dveler spesielt ved døden til familiemedlemmer eller reflekterer livet til forfedrene. Dette er spesielt tilfelle i mange bygder, hvor det er vanlig for mer enn 90% av husholdningene å besitte en busudan, mens de samme tall i urbane områder og forsteder ofte faller under 60%.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cf. Reader (1995:55-56); Lewis (2007:178).
  2. ^ NHK World - Core Kyoto - The Butsudan Episode
  3. ^ Cf. Buckley (2002:56-57).
  4. ^ Bregman, Lucy (2009). Religion, Death, and Dying, Volume 3. Praeger. s. 164. ISBN 0897501217. 
  5. ^ Cf. Hamabata (1990:61).
  6. ^ Nakamaki (2003:24-25)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]