Sangbolle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rin gong ved Kiyomizu-dera, Kyoto

En sangbolle (tibetansk: འགྱུར་མེད་རིང་གོང,༌ wylie: 'gyur med ring gong, THL: gyurmé ringong)[1], også kjent som tibetanske syngende boller, himalayiske boller eller suzu gong, er en type bjelle, som spesifikt er klassifisert som en stående bjelle. I stedet for å henge invertert eller tilknyttet et håndtak, sitter syngende boller med bunnen hvilende, og vibrerer for å produsere en lyd karakterisert av en grunnfrekvens og vanligvis to hørbare overtoner (andre og tredje frekvens).

Syngende boller ble brukt verden over for meditasjon, musikk, avspenning og personlig velvære. De ble i historisk forstand laget over hele Asia, særlig Nepal, Kina og Japan. De er nært beslektet med de dekorative boller som ble laget langs Silkeveien fra Midtøsten til det vestlige Asia. Idag blir de laget i Nepal, India, Japan, Kina og Korea.

Moderne utvikling[rediger | rediger kilde]

Sangboller blir fortsatt produsert på en tradisjonell måte så vel som med moerne produksjonsteknikker. Nye boller kan være enkle eller dekorerte. Enkelte ganger kan de være påført en religiøs ikonografi og spirituelle motiver og symboler, slik som det tibetanske mantraet Om mani padme hum, bilder av buddhaer og Ashtamangala (de åtte lovende buddhistiske symboler).

Nye sangboller er laget med to prosesser. Hamring for hånd er den tradisjonelle måte å skape sangboller som fortsatt er i bruk for å lage nye boller. Den moderne metode er ved sandstøpning og ved deretter bruke en maskinell dreiebenk. Dreiebenker kan bare brukes ved sangboller av messing, så de er laget med moderne teknikker og moderne messinglegering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.