Bull terrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bull terrier og
miniature bull terrier
bulle, minibulle
Bull terrier og miniature bull terrier
Bullterrier og miniatyr bullterrier
Hundetype terrier, bullterrier
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper brukshund, familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Liten (6-9 kg)
Mellomstor-stor (20–35 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 3, seksjon 3
AKC Terriers
CKC Terriers
KC Terriers
UKC Terriers
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Bull terrier og miniature bull terrier (FCI #011) er to hunderaser som har lite genetisk variasjon, der det stortsett er størrelsen som skiller. Disse har egne rasestandarder. På norsk skrives navnene også som bullterrier og miniatyr bullterrier. Rasen, som klassifiseres som en terrier, oppsto i Storbritannia1800-tallet.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Bull terrier (1915)
Bull terrier (2007)

Bullterrieren er trolig et resultat av kryssavl mellom ulike bulldogger og terriere. Det er grunn til å anta at både old english bulldog og english white terrier (begge utdødd) var sentrale.

Fram til 1850-tallet var bullterrier og Staffordshire bull terrier en og samme hund. Fra da av krystalliserer imidlertid typen seg i to distinkte linjer, som hver for seg fører fram til de to hunderasene vi kjenner i dag. Om enn ikke like raskt.

Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentleman's companion» ble etter hvert til et statussymbol å eie.

Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet er usikkert. Mange mener imidlertid at den nå utdødde english white terrier inngikk, siden Hinks oppdrettet både denne og bulldog. Det var imidlertid en oppdretter ved navn W. J. Tuck som i 1918 avlet fram den bullterrieren som krediteres den meget karakteristiske stopp-løse skallen rasen er kjent for i dag, en hannhund som lød navnet Lord Gladiator.

Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben. I så måte ble bullterrieren Ch. Abraxas Audacity kåret til Supreme Champion (vinner - Best in Show) av Crufts den 5. februar i 1972.[1] Så langt (per 2016) er dette den eneste hunden blant bullterrierrasene som har vunnet Crufts, siden Best in Show be arrangert for første gang i 1928.[1]

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Bullterriere har en kompakt og svært muskuløs kropp, med forholdsvis korte bein, et relativt langstrakt og meget karakteristisk hode (uten normal stopp) med svært kraftige kjever, og korthåret glatt og tett tilliggende pels. Hunder med hvit grunnfarge skal være helhvite, men kan ha innslag av pigmentering på hodet og i huden. Hos fargede hunder skal fargen alltid utgjøre grunnfargen, men hvite innslag tillates. Også sort brindle (herunder også med hvite innslag) og tricolor tillates.

Bullterrieren eksisterer i kraft av to størrelsesvarianter; bullterrier og miniatyr bullterrier.

  • Bullterrier har ingen bestemmelser med hensyn til høyde og vekt, men den skal være harmonisk bygget i forhold til rasebeskrivelsen. En typisk bullterrier kan således variere i størrelse og veier normalt omkring 20–35 kg.
  • Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. En tidligere vektgrense på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970-tallet. Vekten ligger nå typisk omkring 6–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av bullterrier.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den er dessuten en god vakthund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.

Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Den bjeffer sjeldent.[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Crufts Best in Show Winners since 1928. The Kennel Club. Besøkt 2016-10-30
  2. ^ «Bullterrier - mellomstor hunderase fra England». 30. oktober 2014. Besøkt 24. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]