Bue Digre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uværet i Hjørungavåg, vignett ved Gerhard Munthe.

Bue Digre (norrønt Búi digri) var en legendarisk kriger, og kanskje også en historisk figur, som deltok på dansk side i slaget ved Hjørungavåg. Han var sønn av jarl Vesete på Bornholm. Hans bror Sigurd Kappe (i Fagrskinna kalt Sigurd Hvite) deltok også i Hjørungavåg. En opplysning hos Snorre Sturlason i Olav Tryggvasons saga forteller at Vagn Åkesson, en annen av de danske høvdingene i slaget og samtidig en konkurrent til Bue Digre om oppmerksomhet i de norrøne kildene, var sønn av Bue Digres søster Torgunn Vesetesdatter og Åke (Tokesson?).

Kontrast mellom menn[rediger | rediger kilde]

I henhold til kongesagaene og Jomsvikingenes saga ved Bue Digre en av de danske høvdingene som ledet sine skip mot norske Håkon jarl i Hjørungavåg året 986. I henholdt til blant annet Snorre Sturlasson var premissen før slaget at Bue Digre hadde sverget at han ikke skulle flykte for Håkon jarl i slaget, og det gjorde han heller ikke. Som litterær figur står Bue Digre i kontrast til nidingen Sigvalde jarl, en annen av de danske høvdingene. Hvor Bue Digre djervt vil kaste seg inn kampen holder Sigvalde igjen. Når den siste flykter blir Bue Digre igjen og slåss til han stuper. Sigvalde jarls feige handling blir ytterligere bekreftet når han i år 1000 forråder kong Olav Tryggvason og lurer ham i en felle i slaget ved Svolder.

«Over bord, alle Bues menn!»[rediger | rediger kilde]

I henholdt til Snorre Sturlassons dramatiske tekst går Bue Digre heroisk i døden:

«I denne striden gikk Eiriksmennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue stod. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvers over nesa så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra sida, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte høyt: «Over bord, alle Bues menn!» Dermed stupte Bue over bord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også over bord, men noen av dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid.»

En påstått sønn av Bue, Sigurd, kanskje også en litterær konstruksjon, er utsatt til å halshugges etter slaget. Det er ham som er ansvarlig for at en mann mister begge hendene når han skal holde det lange håret hans for at det ikke skal komme blod på det. Når bøddelen skal hogge rykker Sigurd til og den andre mannen for armene dratt foran og de blir kappet av.

Det er da Eirik jarl går fram og spør hvem denne unge mannen er, og han svarer som om det er en viss usikkerhet til opphavet: «De kaller meg Sigurd, og jeg går for å være sønn til Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde.»

Ulik litterært tyngde[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å vite med sikkerhet om Bue Digre er en historisk figur eller ikke. De mange ulike fortellingene gir den samme historien ulikt tyngdepunkt, noe som understøtter tanken at det er snakk om litterære skikkelser. Den norske forskeren John Megaard har sett på de ulike kildenes behandling av forholdet mellom de to danske høvdingene Bue Digre og Vagn Åkesson i studien Vagn Åkesons vekst og fall (se ekstern lenke nedenfor):

Både i diktet Jómsvíkingadråpa og i kongssagaen Fagrskinna er det Bue Digre som det blir opplyst mest konkret om. I Fagrskinna er det Bue som står i spissen for den danske krigsflåten inn til Hjørungavåg. Det er også Bue som kjemper mot Eirik jarl, den viktigste helten på norsk side. Kampen som bølger omkring Bue Digre, som vist over, danner kjernen i slaget og fortellingen.

I den yngre versjonen er det derimot Vagn som kjemper mot Eirik jarl og overstråler Bue Digre. I den påfølgende halshuggingsscenen er det ikke Bues sønn Sigurd, men en annen sønn ved navn Svein Buesson som får grid av Eirik jarl. Skaldekvad som Tind Hallkjellssons dråpa om Håkon jarl og Einar Skålaglams Vellekla nevner derimot bare Bue Digre og Sigvalde jarl, ikke Vagn.

Det er detalj som alle kilder er enig om: Bue Digre dør, men ikke Vagn Åkesson.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]