Hopp til innhold

Einar Skålaglam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Einar Skålaglam, egentlig Einar Helgesson, var en islandsk skald som levde på 900-tallet. Han var hirdskald hos jarl Håkon Sigurdsson. For Håkon jarl diktet han Skaldekvadet Vellekla (Gullbrist eller Gullmangel).

Einar deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 mot den danske invasjonsflåten hvor nordmennene seiret. For øvrig vet man ikke mye om ham og livet hans. Under en reise fra Norge til Island druknet han i Breidafjord, i henhold til Landnåmabok og andre kilder.

Egils saga forteller om Einar at han var sønn av Helge, som var sønn av Ottar, som var sønn av Bjørn Easterling (Bjørn den norske) som tok land på Island. Hans mor var Nidbjørg[1], datter til den skotske konge (eller jarl) Beolan (Bjolan) og Gange-Rolv og/eller Rollos[2] datter Cathlin (el. Katlin)[3]. Einar var bror til Osviv Helgesson som var synsk og som det blir fortalt om i Laksdøla saga. Einar var fra tidlig av stor og sterk for alderen og begynte også tidlig å øve seg på skaldekunsten og han var ivrig etter å lære. En sommer på tinget gikk Einar til teltet til Egil Skallagrimson som han ble venn med og kunne tale med om skaldekunst.

Videre forteller Egils saga at Einar var lenge borte fra Island sammen med folk av høy rang. Han var åpenhjertig, og manglet ofte penger, men edel av sinn og modig. Ifølge Egils saga skal Einar ha gitt et dekorert skjold til Egil som han hadde fått i Norge. Gaven ble ikke godt mottatt av Egil for tradisjonen tvang ham da til å dikte ei dråpa om skjoldet.

Tilnavnet «Skålaglam» (Skálaglamm = skålklang) fikk Einar ved en anledning på grunn av et par spådomsvektskåler med klingende vekter. Disse fikk han som gave av Håkon jarl. Einar diktet to dråper om Håkon. Den ene, Vellekla, finnes delvis fortsatt siden den er bevart i kongesagaene, Den yngre Edda, og Jomsvikingenes saga.

Den islandske forfatteren og sagaspesialisten Finnur Jónsson har datert Vellekla til år 986, det vil si etter slaget ved Hjørungavåg. Diktet har 37 vers, men er noe spesielt ettersom det har to avslutninger. Den første avslutningen skjer etter vers 33 hvor skalden takker Håkon jarl for skaldelønnen. Det har gitt grunn til å tro at det ble første gang kvedet etter at Håkon jarl hadde vært i Danmark og forsvart Danevirket mot den tyske keiseren i 976, og at skalden senere diktet ytterligere fire vers. Grunnene kan også være andre.

Snorre Sturlason gjengir et utdrag i begynnelsen av Håkon jarls saga om hans kamper mot Gunnhildssønnene:

Fram gjennom uvær førte
han den breie flåten,
det spydvær Gondul reiste.
han spilte ikke tida.
Han bar skjold til striden,
heiste Hedins kampseil,
kongers lust til kappleik
kunne slik han stille.

Einar var morfar til Stein Herdisson, som var skald hos Harald Hardråde og Olav Kyrre.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jf. Axel Olof Freudenthal, «Einar Skålaglams Vellekla», Helsingfors 1865
  2. ^ Freudenthal refererer til Gange-Rolv, mens Dudo av Saint-Quentin, De moribus et actis primorum Normannorum ducum (Historien om Normannernes liv og død) oppgir at hun er Rollos datter. Det er omdiskutert om hvorvidt Gange-Rolv og Rollo er samme person.
  3. ^ Eller Katlin, jf. Are Torgilsson Frode, Íslendingabók
  4. ^ Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Steinn_Herd%C3%ADsarson

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]