Hopp til innhold

București-traktaten (1913)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
București-traktaten (1913)
Grensene før og etter București-traktaten i 1913
TypeFredstraktat
Signeringsdato10. august 1913
Trådte i kraftUmiddelbart
ParterBulgarias flagg Bulgaria
Romanias flagg Romania
Serbias flagg Serbia
Hellas’ flagg Hellas
Montenegro
Kart
București-traktaten
44°24′48″N 26°05′52″Ø

București-traktaten i 1913 var fredstraktaten som avsluttet den andre Balkankrigen og ble inngått i den rumenske hovedstaden București 10. august 1913. Traktaten var mellom Bulgaria på den ene side, og Romania, Serbia, Hellas og Montenegro på den andre. Den erstattet London-traktaten fra tidligere samme år, som hadde avsluttet første Balkankrig.

Den andre Balkankrigen ble startet av Bulgaria da landet var misfornøyd med fordelingen av de tidligere osmanske territoriene i Europa etter den første Balkankrigen.

Den vestlige delen av Balkan etter București-traktaten i 1913

Bulgaria tapte den kortvarige krigen, og traktaten medførte en del territoriale endringer, hvor Bulgaria tapte de territoriene de hadde fått i den første Balkankrigen.

Traktaten handlet primært om å fordele landevinninger fra Det osmanske rike, som de nye Balkanstatene hadde delvis overlappende ambisjoner for, og dessuten om noen få andre reguleringer landene innbyrdes eller mot Albania.

Hellas: Avtalen var særlig gunstig for Hellas da østgrensen langs land ble trukket østover forbi Kavala, og at Epirus, det sørlige Makedonia, Kreta og de egeiske øyer ble en del av Hellas.

Alle grekernnes nasjonale ambisjoner ble ikke tilfredsstilt ved denne avtalen, men det var ikke langt unna. Landet hadde med dette rundt 90 % mer territorium enn da Balkankrigene brøt ut, og innenfor landets stadig videre grenser befolkningen steget fra 2,6 til 4,7 millioner innbyggere.

Serbia: Serberne hadde også stort utbytte; landet ble omtrent fordoblet med nye terrirorier i sør.

Bulgaria fikk også nye territorier, blant annet en kystlinje mot Egeerhavet, men mindre enn landet og dets russiske frender hadde ønsket, og avstod dessuten områder i nord til rumenerne.

Romania vant et betydelig område fra Bulgaria.

Makedonia ble utvidet mot øst og mot sør.

Albanias grenser ble regulert i alle retninger men landet forble i hovedsak som før.

Dette ble en midlertidig avtale, da første verdenskrig brøt ut den neste sommer.

Forhandlere og undertegnere

[rediger | rediger kilde]
Forhandlerne
Etter avtalen

De følgende representerte sine land og undertegnet også fredsavtalen:[1]

Bulgaria
  • Dimitar Tontsjev (finansminister), Ivan Fitsjev (generalstabssjef inntil utbruddet av annen Balkankrig), Simeon Radev (diplomat og journalist), oberst Stantsjov, Teokhar Papazov (forvaltningsdommer), Petar Nejkov (diplomat), Jordan Ivanov, Atanas Isjirkov, Ivan Strogov.
Hellas
Montenegro
Romania
Serbia

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Karl Adam: Großbritanniens Balkandilemma. Die britische Balkanpolitik von der bosnischen Krise bis zu den Balkankriegen 1908-1913, Verlag Dr. Kovac, Hamburg 2009, ISBN 978-3-8300-4741-4.
  • Katrin Boeckh: Von den Balkankriegen zum Ersten Weltkrieg. Kleinstaatenpolitik und ethnische Selbstbestimmung am Balkan. Oldenbourg Verlag, München 1996, ISBN 3-486-56173-1.
  • Richard C. Hall: Balkan Wars 1912–1913. Prelude to the First World War. Verlag Routledge, London 2000, ISBN 0-415-22946-4.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Simeon Radev, Traian Radev: Konferentsiiata V Bukuresht I Bukureshtkiiat Mir Ot 1913. («Bucureștikonferansen og Bucureștifreden i 1913») Tinapres, Sofia 1992, ISBN 978-954-8309-01-1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]