Bryggene i Trondheim
Bryggene i Trondheim er de bebygde områdene langs elvehavna og havnefronten i Trondheim. Bygningene er av Riksantikvaren definert som et «kulturmiljø av nasjonal interesse».[1] Det dreier seg hovedsakelig om fire rekker av store sjøboder, dels langs Nidelva, dels langs havnefronten.[2] Til sammen danner disse bryggene et stor bygningsvolum. De fleste er vernet av Trondheim kommune i henhold til plan- og bygningsloven.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
I Trondheim og i hele det trønderske kulturområde er «brygge» en betegnelse på det som andre steder i Norge kalles en «sjøbod», det vil si en lagerbygning som ligger langs en elvebredd eller ved sjøkanten, slik at det er enkelt tilkomst til lageret fra lastebåter.
I Trondheim er det fire rekker med store brygger eller sjøboder, og disse bryggerekkene har navn etter gatene: Kjøpmannsgatebryggene, Bakklandsbryggene, Fjordgatebryggene og Sandgatebryggene.
Byggemåte[rediger | rediger kilde]
De fleste bryggene er laftet av tømmer med panel utvendig.
Bryggene følger en strengt og tydelig definert felles byggelinje, både mot vannet og mot gata. Den minste ressursen er areal langs sjøen, derfor ligger alle bryggene med kortsiden og gavlen mot sjøen og strekker seg i lengderetningen mot en gate i bakkant, denne gata går parallelt med sjøfronten.
Fasadene er basert på symmetri. Dører og porter for heising av varer utgjør et tydelig midtfet i gavlene mot sjøen. Takene er stort sett utformet som saltak, valmtak, eller gjerne halvvalmet, med møneretning normalt på vannet og gata.
Bryggene har en rekke likhetstrekke, men likevel varierer de i både høyde, bredde og proporsjoner, takform og -vinkel, så vel som i farge og detaljering.[1]
Alder[rediger | rediger kilde]
Kjøpmannsgatebryggene og Bakklandsbryggene, sammen med elveløpet mellom dem, danner Trondheims gamle elvehavn. Riksantikvaren karakteriserer dette som «en unik historisk elvehavnsituasjon i Norge».[1] De eldste bryggene i dette området er fra første halvdel av 1700-tallet.
Fjordgatebryggene og Sandgatebryggene er noe yngre enn bryggene som ligger langs elva.
Riksantikvarens karakteristikk[rediger | rediger kilde]
Alle disse bryggene bygningene utgjør store volumer. Riksantikvaren uttrykker seg slik: «(I) sitt møte med vannet en usedvanlig storslått og særpreget arkitektonisk manifestasjon.»[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Kulturminnesøk
- ^ Riksantikvaren. «Kart (søkbart)». Kulturminnesøk. Besøkt 29. oktober 2022.