Bremanger Kraftselskap
A/S Bremanger Kraftselskap er et norsk kraftselskap som ble etablert i 1914 i Bergen av advokat Kristen Faye, den bergenske skipsreder Vilhelm Torkildsen og konsul Hans Halvorsen fra Oslo. [1] Aksjekapitalen var på kr. 180.000.[2] Denne var delt på de tre investorene som også utgjorde styret. I forkant hadde Faye sikret seg vannrettene i Svelgenvassdraget og nødvendig tomteareal for industriell utvikling i Svelgen. Faye hadde på dette tidspunkt en jodfabrikk i Stongfjorden. Denne ble senere gjort om til aluminiumsfabrikk.
Kapital fra Bergen[rediger | rediger kilde]
Konsesjonen for utbygging i Svelgen kom i 1915, og den skulle gjelde for 65 år. Gjennom Bergens Privatbank ble det så lagt til rette for en aksjeutvidelse. Man ville øke kapitalen til 5.400.000 kroner, og den elektriske strømmen skulle brukes til å produsere cyanamid.
I 1918 kom så en ny utvidelse fordi man ville kjøpe sinksmelteverket Norsk Elektrisk Metalindustri A/S Sundløkken ved Sarpsborg. Konsul Hans Halvorsen representerte interessene derfra.[3] Innbyderne denne gang var Kristen Faye, skipsreder Wilhelm Jebsen, Hans Halvorsen, Albert Martens og Hans Stavener.
Kraftverk ble bygget, men smelting av metall ved Bremanger smelteverk kom ikke i gang før i 1928, da i form av et anlegg for råjern. Årsaken til forsinkelsen var de svake konjunkturene i verdensøkonomien etter første verdenskrig. Man vurderte lenge en sinkfabrikk som senere ble etablert i Odda.
Smelteverk fra 1928[rediger | rediger kilde]
Den utløsende årsak til at smelteverket kunne starte opp i 1928 var at Gunnar Schjelderup, konsernsjefen i Christiania Spigerverk kjøpte halve Rødsand Gruver ved Molde for egne midler. Dermed hadde man jernmalm som råstoff til smelteproduksjon i Svelgen. Den andre halvdelen ble kjøpt av skipsreder Wilhelm Jebsen, sønn av den bergenske skipsreder Peter Jebsen. Produktet fra Bremanger Smelteverk het Vantit, og gikk til primært til kunder i Europa. Dr. ingeniør Jørgen Hersleb Andersen (1888-1941) var direktør de neste årene. Etter krigen var sønnen hans, Johan Kristian Lindstrøm Andersen (1919-1980) verksdirektør i Svelgen. Begge disse to var i slekt med Jebsen-familien i Bergen som kom fra Broagerland i Danmark[4].
Christiania Spigerverk overtar[rediger | rediger kilde]
I 1955 kjøpte så Christiania Spigerverk alle rettigheter og eiendommer som tilhørte Bremanger Kraftselskap og råjernsverket. Bedriften ble frem til da styrt fra Bergen. Hovedkontoret flyttet nå til Nydalen i Oslo.
Elkem[rediger | rediger kilde]
Christiania Spigerverk fusjonerte med Elkem i 1972. I 2011 solgte så daværende eier, Orkla, Elkem til kinesiske Bluestar, uten at kraftressursene fulgte med. De norske konsesjonslovene satte en stopper for dette. Metallprodusenten Elkem er nå tilbake på Oslo Børs. Bluestar har fortsatt en majoritet av aksjene i Elkem på litt over 50 prosent.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nesbø, Sverre (1978). Industriutviklinga i Svelgen. Svelgen: Elkem-Spigerverket A/S Bremanger smelteverk. s. side 9.
- ^ Magni Lothe (1995). «Svelgen frå gardssamfunn til moderne industristad». Hefte publisert av Bremanger kommune: 30.
- ^ Lund, Diderich H. (1972). «Svelgen 1917 - 1921». Fra Norges fjell til fjerne kyster. Oslo: Aschehoug. s. 52. ISBN 820304872 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ Jebsen, Kaare R. (2004). «5-4 Andreas Andersen». Slekten Jebsen fra Broagerland, Danmark. Bergen: John Grieg Grafisk A.s. s. 72. ISBN 82-303-0345-2.
- ^ E24 (2018). «Elkem tilbake på Oslo Børs». E24. Besøkt 12. juli 2023.