Bredt dunkjevle
| Bredt dunkjevle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Typha latifolia L. | |||
| Populærnavn | |||
| bred dunkjevle, brei dunkjevle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | dunkjevlefamilien | ||
| Slekt | dunkjevleslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | grunt ferskvann | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Bred dunkjevle (Typha latifolia) er en flerårig plante som vokser i grunt ferskvann. Den kan bli opptil to meter høy med et aks som kan minne om en kjevle i formen. Dette gjør den lett gjenkjennelig. Den og smal dunkjevle er de eneste artene av dunkjevlefamilien som vokser i Norge.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bred dunkjevle er en høy vannplante med kolbeformede aks. Hunnblomstene er samlet i den nedre delen, mens pollenet sitter i hannblomstene i den øvre delen av akset.[1] De to delene av akset sitter uten mellomrom på stengelen. Hunnakset kan få en diameter på omkring 3 cm og på større eksemplarer frigjøre mer enn 40 000 frø. [1] Selve stengelen kan bli omkring to meter høy, mens bladene kan strekke seg inntil tre meter i lengde og bli omtrent to cm i bredden.[1] Fargen på bladene er grålig grønne mens akset blir mørkebrunt, nesten svart etter modning.[1] Smal dunkjevle skiller seg fra bred dunkjevle ved at bladene og akset er noe smalere. Hunnakset er dessuten mer rødbrunt og det er et mellomrom mellom hunnakset og hannakset hvor stengelen synes.[1] De to artene kan også danne hybrider med hverandre.[1]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bred dunkjevle vokser i tette bestander på grunt vann i innsjøer, dammer, elver og sumper. De inngår blant plantearter som kan danne rørskog mellom fuktig land og flyteplanter på litt dypere vann. Det er særlig ved utløpet av næringsrike bekker og vann at dunkjevlene dominerer.[2][3] Bred dunkjevle vokser naturlig i Eurasia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika, og er innført og forvillet i andre verdensdeler. I Norge vokser den i kyststrøkene i den sørligste delen av Sør-Norge. I de siste tiåra har den spredt seg nordover på Østlandet og langs kysten.[4]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Rotstenglene til bredt dunkjevle har i amerika og andre deler av verden blitt brukt som både mat og medisin. Planten absorberer imidlertid lett forurensninger og eksemplarer funnet ved veier, industriområder og dyrket mark bør derfor unngås. Frøene, eller rettere, fnokkene som bærer dem i luften antennes svært lett når de er helt tørre. De er derfor et av de beste naturlige hjelpemidlene for å starte et bål dersom man bare har flint eller fyrstål.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Modne frø hos bred dunkjevle
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Arne Anderberg. «Bredkaveldun». Naturhistoriska riksmuseet. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 31. juli 2021.
- ^ Folkestad, Alv Ottar (1983). Våtmarker. Oslo: NKS. s. 11. ISBN 8250801768.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ Artsdatabanken – brei dunkjevle. Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 2. mai 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bredt dunkjevle – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bredt dunkjevle i Encyclopedia of Life
- (en) bredt dunkjevle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bredt dunkjevle hos Artsdatabanken
- (sv) bredt dunkjevle hos Dyntaxa
- (en) bredt dunkjevle hos ITIS
- (en) bredt dunkjevle hos NCBI
- (en) bredt dunkjevle hos The International Plant Names Index
- (en) bredt dunkjevle hos Tropicos
- (en) Kategori:Typha latifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Typha latifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler bredt dunkjevle som Typha latifolia med status «spiselig».
