Brønnøya (Asker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Brønnøya)
Hopp til: navigasjon, søk
Brønnøya
Kalkovnen på Brønnøya
Kalkovnen på Brønnøya
Geografi
Plassering Oslofjorden
Areal 1,37 km²
Lengde 2,5 km
Bredde 1 km
Administrasjon
Norge
Norge
Fylke Akershus
Plassering

Brønnøya i Asker kommune er den nest største av øyene i Vestfjorden uten fastlandsforbindelse. Navnet Brønnøya skyldes at sjøfolk før i tiden bunkret spesielt godt ferskvann fra brønner på øya. En kabelferge forbinder øya med Nesøya om sommeren. Den blir byttet ut med en pongtongbro om vinteren. I tillegg er det rutebåt-forbindelse til Sandvika om sommeren. I øst ligger Langårsundet, også kalt Middagsbukta, hvor det er livlig trafikk på St.Hansaften. Sørøst for Brønnøya ligger den langsmale øya Langåra, som skjermer mot sjø og vind fra sørøst i hele Brønnøyas lengde.

Øya er i prinsippet uten motorisert ferdsel. Arealet er 1 400 mål. Av øyene i Asker og Bærum er bare Ostøya og Nesøya større. Brønnøya er om lag 2,5 km lang og inntil 1 km bred, men stort sett atskillig smalere. Brønnøya ligger midt i Oslofeltet og har stort sett 90° vendte og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein.

Historie og natur[rediger | rediger kilde]

Låven på Brønnøya gård, med teglmurt fjøs til høyre, over gjødselkjeller av naturstein.

Høyest på øya er det funnet to steinalderboplasser. Jordbruk kan ha vært drevet i 1500 år. I 1826 hadde gården Brønnøya 216 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe og 20 sauer. Av eldre bebyggelse har gården fremdeles en velbevart kombinert driftsbygning fra slutten av 1800-tallet og en hovedbygning fra tidlig 1900-tall.

Som Oslofeltet forøvrig har Brønnøya kalkforekomster i fjellet. Siden middelalderen drev drev bøndene i distriktet kalkbrenning som tilleggsnæring. På Brønnøya er det registrert fem rester etter gamle kalkovner. Sist på 1800-tallet var det industriell produksjon, først ved Sandbukta, der den eneste gjenværende kalkovnen står. Den er øyas fremste severdighet, bygd i 1892, men nedlagt i 1900 fordi driften viste seg ulønnsom.[1] Siden var det drift ved Store Ostsund, der store kalksjakter er tilgjengelige fra veien Skogfaret.

Brønnøya har i nordøst et eget naturreservat - Viernbukta naturreservat.[2] Her er det en stor tidsvanns-våtmark med både sjøfugl og vadefugl, og vegetasjonen rundt omfatter en oresumpskog. Det er frodig løvskog i kalksteinsområdet her. De fleste strandområder er private fellesområder eiet og forvaltet av øyas velstyre. Kun få eiendommer har strandtomter.

Det er en liten bestand av rådyr på øya. Fuglelivet omfatter flaggspett, grågås, siland, m.m.

Bosetning[rediger | rediger kilde]

Bebyggelsen på øya omfatter 362 private parseller. Det er i alt 16 eiendommer godkjent som helårsbolig og 261 hytter. I senere år er det lagt inn offentlig vann, avløp og telefonkabler på Brønnøya, samt kommunal søppeltømming.

I 1982, på St. Hansaften, inntraff en alvorlig ulykke med kabelfergen. Fergen kantret og en person fulgte med fergen rundt, ble liggende lenge under vann og ble hardt skadet. Årsaken var ekstrem overbelastning av fergen. I 2004 ble en ny og sikrere ferge med nytt vinteradkomstanlegg (flytebro) innviet. Fergen er nå alltid stengt St. Hansaften.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ K. H. Kittelsen: Brent Kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum Historielag. 2005. ISBN 82-90095-10-4
  2. ^ Direktoratet for naturforvaltning, faktaark Besøkt 25. februar 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Brønnøya Vel