Ezo-republikken

蝦夷共和国 Ezo Kyōwakoku Ezo-republikken
Republikk
← 1868–1869 →
Plasseringa til Ezo-republikken kart over Japan og Ezo-republikken
Hovedstad	Hakodate
Språk	Japansk, ainu (språk) (ikke offisielt)
Religion	Shintō, buddhisme og ainureligion
Styreform	Republikk
President
- 1868-1869	Enomoto Takeaki
visepresident
- 1868-1869	Matsudaira Tarō
Historisk periode	Meiji-epoken
- Boshinkrigen
- Republikken blir opprettet	15. desember 1868
- Japansk erobring	27. juni 1869
Areal	78 000 km²
I dag en del av	Japan

Ezo-republikken (japansk: 蝦夷共和国, Ezo Kyōwakoku) var en kortvarig utbryterstat grunnlagt av deler av tokugawamarinen på øya Hokkaidō, da kjent som Ezo, i Nord-Japan. Republikken ble opprettet 15. desember 1868; det hele var over 27. juni 1869.

Beskrivelse

Bakgrunn

Etter shōgunatets nederlag i boshinkrigen, flyktet en del av shōgunatmarinen ledet av admiral Enomoto Takeaki til den nordlige øya Ezo sammen med flere tusen soldater og en håndfull franske militærrådgivere, ledet av Jules Brunet. Enomoto gjorde et siste forsøk med en petisjon til keiserhoffet om å bli tillatt å utvikle Hokkaido og der vedlikeholde samuraienes tradisjoner ukrenket, men dette ble avslått.

Ezo-republikkens ledere, med president Enomoto foran til høyre

Republikkens opprinnelse

Den 15. desember 1868 ble den selvstendige "Ezo-republikken" grunnlagt, med en regjering organisert med Amerikas forente stater som modell. Admiral Enomoto ble valgt til president (sosai) i Japans første politiske valg. Dette var valg med allmenn stemmerett for medlemmer av samuraienes klasse. Slike valg hadde Japan aldri sett tidligere; landet ble styrt etter en føydal struktur under en keiser med militære krigsherrer.

Republikkens ledere forsøkte forgjeves å bli anerkjent av andre land.

Republikkens flagg var en krysantemumblomst mot en himmelblå bakgrunn, som symbol på keiserlig styre, og en sjutagget stjerne, som symbol på republikken.

Vinteren 1869-69 ble forsvaret rundt Hakodates sørlige halvøy forsterket, med den nye festningen Goryōkaku som senter. Ōtori Keisuke ble øverstkommanderende for republikkens styrker, etterfulgt av franske Jules Brunet. Videre var troppene delt inn i fire brigader ledet av franske offiserer (Arthur Fortant, Jean Marlin, Cazeneuve og François Bouffier) og åtte halvbrigader ledet av japanske offiserer.

De keiserlige styrker erobrer Ezo

De keiserlige styrkene styrket grepet om de andre japanske hovedøyene, og i april sendte de en flåte og en infanteristyrke på 7000 soldater til Ezo. De keiserlige styrkene rykket raskt fram, og vant slaget om Hakodate 17. mai 1869, etter at Enomoto i Goryōkaku-festningen overga seg til Kuroda Kiyotaka. Republikken opphørte å eksistere 27. juni. 15. august samme år fikk øya sitt nåværende navn, Hokkaidō, Nordsjøveien.

Enomoto ble idømt en kort fengselsstraff, men ble frigitt i 1872, og ble senere statstjenestemann på Hokkaidō, og enda senere ambassadør til Russland. Enomoto holdt også flere ministerstillinger under meijiregjeringen.

Litteratur

• Ballard C. B., Vice-Admiral G.A. The Influence of the Sea on the Political History of Japan. London: John Murray, 1921.
• Black, John R. Young Japan: Yokohama and Yedo, Vol. II. London: Trubner & Co., 1881.
• Hillsborough, Romulus (2005). Shinsengumi: The Shogun's Last Samurai Corps. Tuttle Publishing. ISBN 0-8048-3627-2. 
• Onodera Eikō, Boshin Nanboku Senso to Tohoku Seiken. Sendai: Kita no Sha, 2004.
• Sims, Richard. French Policy towards the Bakufu and Meiji Japan 1854–1895, Richmond: Japan Library, 1998.
• Suzuki, Tessa Morris. Re-Inventing Japan: Time Space Nation. New York: M. E. Sharpe, 1998.
• Yamaguchi, Ken. Kinsé shiriaku A history of Japan, from the first visit of Commodore Perry in 1853 to the capture of Hakodate by the Mikado's forces in 1869. Trans. Sir Ernest Satow. Wilmington, Del., Scholarly Resources, 1973.

Eksterne lenker

• (en) Republic of Ezo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata