Hopp til innhold

Saigō Takamori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saigō Takamori
西郷隆盛
Født隆永
7. februar 1827
Kagoshima, Statsuma han, Japan
Kajiya-chō
Død24. september 1877 (50 år gammel)
Japans flagg Kagoshima, Japan
Yamashita-chō (ligger i nåværende administrative område: Shiroyama-chō, tema for: Place of Saigō Takamori's Death)
BeskjeftigelseSamurai og politiker
Embete
  • Daisanji Rediger på Wikidata
EktefelleIjuin Suga
Ai Kana
Nishigo Itoko
FarSaigō Kichibei
MorShiihara Masa
SøskenIchiki Koto (familierelasjon: yngre søster)
Saigō Taka (familierelasjon: yngre søster)
Saigō Kohei (familierelasjon: yngre bror)
Saigō Kichijirō (familierelasjon: yngre bror)
Saigō Tsugumichi (familierelasjon: yngre bror)
BarnSaigō Kikujirō
Toratarō Saigō
西郷菊草
NasjonalitetJapan
GravlagtNanshū Shrine (Kagoshima prefektur, Japan)
Medlem avSeichūgumi
留守政府

Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; 1827–1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde i slutten av Tokugawaperioden og begynnelsen på Meijiperioden, og har blitt kalt den siste sanne samurai.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Saigō Takamori var opprinnelig en lavtstående samurai fra domene Satsuma. Hans yngre bror var Saigō Tsugumichi. Som sønn av den lavtstående samuraien Saigō Kichibē, gikk Takamori etter å ha mottatt militær og religiøs trening i tjeneste for Shimazu Nariakira, den lokale daimyoen i Satsuma-provinsen.

Hærfører

[rediger | rediger kilde]

Som leder av den keiserlige hæren i Boshin-krigen, der han kommanderte over 50 000 samuraier, var Saigō en av nøkkelpersonene under Meiji-restaurasjonen. Til tross for sin beskjedne opprinnelse ble han rådgiver (参議, sangi) og general (også kjent som gensui) i den nye staten.

Han kommanderte over 50.000 samuraier som de keiserlige styrkene i Boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve Meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet.

Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere keiser Meiji som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg tilbake fra politikken og returnerte til hjembyen Kagoshima.

Ukiyo-e-trykk som viser Saigō (på høyden oppt til høyre) som dirigerer sine styrker under slaget ved Shiroyama, Satsumaopprørets siste slag i 1877

Opprører

[rediger | rediger kilde]

Til slutt startet han Satsumaopprøret i 1877 mot regjeringen, som hadde alvorlig begrenset samuraienes rettigheter, og blant annet fratatt dem retten til å bære sverd. Selv om det keiserlige palass hadde opprettet en ny hær utstyrt med moderne våpen, klarte samuraiene å kjempe mot den keiserlige hær i flere måneder med sine tradisjonelle våpen. Dette samuraiopprøret ble det siste og det største opprøret mot den nye regjering.

Etter tidlig suksess ble opprøret knust i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama. Under dette slaget, den 24. september 1877. ble Saigō alvorlig såret i hoften, så han ba en kamerat om å halshugge ham for å forhindre at han ble tatt til fange og dermed ble vanæret. Selv om legender og kunstverk viser Saigō seremonielt utførende seppuku på seg selv, motsies dette av obduksjoner og samtidige beretninger.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Ifølge noen legender døde Saigō ikke, og det ble hevdet at han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å kjempe mot urettferdigheten. Siden regjeringen ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilgav de ham posthumt den 22. februar 1889. Til tross for Saigōs opprør mot sentralregjeringen, ble han en populær folkefigur, og i 1898 ble en statue av ham reist i Ueno-parken i Tokyo.

Saigō Takamori er modell for Moritsugu Katsumoto i den amerikanske filmen Den siste samurai (2003).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hagiwara, Kōichi (2004), 図説 西郷隆盛と大久保利通 ["Vita illustrata di Saigō Takamori e Okubo Toshimichi"], Kawade Shobō Shinsya, ISBN 4-309-76041-4.
  • Jansen, Marius B (2002), The Making of Modern Japan, Harvard University Press, ISBN 0-674-00991-6.
  • Ravina, Mark (2004), The Last Samurai: The Life and Battles of Saigō Takamori, Wiley, ISBN 0-471-08970-2.
  • Enciclopedia dei personaggi storici, Storia Illustrata, Arnoldo Mondadori Editore, 1970, pag. 708