Saigō Takamori
| Saigō Takamori 西郷隆盛 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 隆永 7. februar 1827  Kagoshima, Statsuma han, JapanKajiya-chō  | ||
| Død | 24. september 1877 (50 år gammel) Kagoshima, JapanYamashita-chō | ||
| Gravlagt | Nanshū Shrine |
||
| Beskjeftigelse | Samurai og politiker | ||
| Embete | Daisanji |
||
| Ektefelle | Ijuin Suga, Ai Kana, Nishigo Itoko |
||
| Far | Saigō Kichibei |
||
| Mor | Shiihara Masa |
||
| Søsken | Ichiki Koto, Saigō Taka, Saigō Kohei, Saigō Kichijirō, Saigō Tsugumichi |
||
| Barn | Saigō Kikujirō, Toratarō Saigō, 西郷菊草 |
||
| Nasjonalitet | Japan |
||
| Medlem av | Seichūgumi, 留守政府 |
||
Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; født 7. februar 1827 i Kagoshima, død 24. september 1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde i slutten av Tokugawaperioden og begynnelsen på Meijiperioden, og har blitt kalt den siste sanne samurai.
Saigō Takamori var en lavtstående samurai fra domene Satsuma, som ledet de keiserlige styrkene i Boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve Meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet.
Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere keiser Meiji som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg tilbake fra politikken og returnerte til hjembyen Kagoshima.
Til slutt startet han Satsuma-opprøret i 1877, et samuraiopprør mot regjeringa, det siste og det største opprøret mot den nye regjeringa. Etter tidlig suksess ble opprøret knust, og Saigō ble drept (eller begikk seppuku) i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama.
Ifølge noen legender døde Saigō ikke, og det ble hevdet at han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å kjempe mot urettferdigheten. Siden regjeringa ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilga de ham posthumt den 22. februar 1889.