Boreas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Boreas
Boreas
Boreas røver Oreithyia; Herse til venstre forsøker å hjelpe sin søster.
Avtegning fra en spissamfora, 470-460 f.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΒορέας
ForeldreAstraios og Eos[1]
SøskenZefyros, Notos og Euros
MakeOreithyia
BarnSønnene Kalais og Zetes,
døtrene Kleopatra og Khione
BostedTrakia
SymbolerNordavind, vinter, hest, konkylie
TeksterHesiod
Homer
Pausanias
I andre mytologierAquilo (romersk mytologi)

Boreas (gresk: Βορέας, Boréas, «nordavind» eller «den mektige»; latin: Aquilo eller Aquilon) var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av den vinterkalde nordavinden. Han var sønn av titanen Astraios og gudinnen Eos, og sammen med sine brødre anemoiene, Euros (østavinden), Notos (søravinden) og Zephyros (vestavinden)[2] representerte brødrene hver for seg de respektive vindretningene.

Boreas er avbildet som meget sterk og med et hissig gemytt. Han ble hyppig framstilt som en bevinget gammel mann med raggete hår og skjegg, en konkylie i hendene og iført en flagrende kappe. Han representerte også vinteren som blåste ned fra fjellene i nord for Hellas. I nord, bak fjellene i Trakia hvor han bodde, beskrev både Herodotos og Plinius den eldre begge et nordlig land Hyperborea («bortenfor nordavinden»), et land med evig vår som aldri ble berørt av gudens kalde pust.[3]

Myten[rediger | rediger kilde]

Vindenes tårn i Athen med relieff av Boreas og de andre vindgudene.

Mytene om Boreas er blandet opp med eldre legender i Attika i fortellingen om hvordan han oppdaget nymfen Oreithyia («fjellstorm»), datteren til Erekhtheus, en sagnkonge i Athen.[4] Mens Oreithyia danset i blomstereng sammen med sine ved bredden av elven Ilissos utenfor Athen kom han farende. Han innhyllet henne i en sky og røvet henne med seg til Trakia. Voldtekten av nymfen førte til sønnene Kalais og Zetes (de kalles derfor for boreaderne), samt døtrene Kleopatra og Khione, snøens gudinne.[5][6][7] Boreaderne var også bevingete menn som kunne jage vekk harpyer da plaget kong Fineus av Trakia.[3] I tillegg ble han i form av en hingst far til tolv føll etter å ha opptrådt som hingst til hoppene til Erikhthonios, konge av Dardanos. Det ble sagt at disse tolv hoppene kunne løpe over en kornåker uten å bøye en stilk.[8]

Boreas var nært assosiert med hester. Både Boreas som hans brødre anemoiene ble ofte framstilt som guder i hesteform. En gammel gresk folkelig tro var at vindene Boreas og Zefyros kunne blåse ned hopper tidlig om våren og befrukte dem i form av vindformede hingster. Hester som ble født fra disse forbindelsene var de raskeste og flotteste i sitt slag. De fabelaktige hestene til kong Laomedon av Troja ble det sagt hadde blitt til ved at Boreas hadde besteget trojanske hopper.[3]

Både avsnitt hos Homer, hvor Boreas i form av en hingst som bestiger hoppene Erikhthonios,[9] foruten også han og de andre vindgudenes nære tilknytning til hester[10] og representasjonen som Zevs' kvadriga (firspann, stridsvogn med fire hester)[11] antyder at Boreas sammen med de andre vindgudene var opprinnelig var forstått som hesteguddommer.

Representasjon i kunsten[rediger | rediger kilde]

Boreas bortfører Oreithyia; apulisk keramikk fra 360 f.Kr.

Grunnet myten om kvinnerovet betraktet athenerne Boreas som en inngiftet slektning, og da de ble truet av persisk invasjon ved Xerxes (styrte 485 f.Kr.–465 f.Kr.), vil legenden ha det til at athenerne ofret og ba til Boreas som da sendte stormfulle vinder som senket den persiske flåten. Boreas' kvinnerov ble dramatisert i Aiskhylos’ (nå tapte) drama Oreithyia.[3] Voldtekten av Oreithyia var også et populært tema på attiske vasemaleri hvor han vanligvis ble representert som en skjegget mann med vinger på skuldrene og føttene. Et relieff på det kjente Vindenes tårn (Horologion til Andronikos) i Athen viser på nordsiden av tårnet Boreas som bevinget eldre mann i en tung kappe og innrammet med skjegg i frosne spisser ettersom han blåser sin iskalde vind med en konkylie. I kunstframstillinger gjort i mosaikk framstår han ofte som et vindblåsende hode med oppblåste kinner i skyene. Denne forestillingen ble videreført i kunsten etter den klassiske tid, og finnes hyppig på gamle kart.[3]

Romersk mytologi[rediger | rediger kilde]

Boreas' motsvarighet i romersk mytologi var Aquilo, en nordøstlig vind som i stor grad er identifisert med Boreas. Romerne bevitnet, blant annet med Ovid, at med Oreithyia hadde han sønnene Kalais og Zetes, og bodde i en grotte i Haemus i Trakia.[12][13] Selve nordavinden kalte romerne for Septentrio. Vitruvius oppførte Aquilo på listen over vinder[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien 378; Nonnos: Dionysiaka 6.18 & 47.340
  2. ^ Hesiod: Theogonien, s. 378 ff.
  3. ^ a b c d e «Boreas», Theoi Project
  4. ^ Lindemans, Micha F.: «Erechtheus», Encyclopedia Mythica
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3.199
  6. ^ Apollonios Rhodios: Argonautika 1.212
  7. ^ Ovid: Metamorfoser, vi. 683
  8. ^ Homer: Iliaden, 20.219 ff.
  9. ^ Homer: Illiaden 20.219 ff
  10. ^ Vergil: Georgika 3.267 ff.
  11. ^ Quintus Smyrnaeus: Posthomerika 12.189 ff.
  12. ^ Ovid: Metamorfoser, 7,3
  13. ^ Hyginus: Fabulæ 14.
  14. ^ Vitruvius: De architectura 1.6.9 f.

Se også[rediger | rediger kilde]